Du, jeg må fortelle deg om noe rart og sårt jeg hørte om du vet, sånne historier som får deg til å både sukke og smile etterpå.
Så, det handler om Ingrid og Eirik. De to har vært sammen i ti år er ikke det mye, da? Eller kanskje lite, det kommer jo an på øynene som ser. De var liksom det perfekte paret i Oslo, vet du sånne som ingen trodde kom til å støte på trøbbel. Men så, plutselig, blir Ingrid gravid.
De ble kjent rett etter at de var ferdige med studiene ved Universitetet i Oslo. De flyttet sammen ganske fort og giftet seg det samme året. Eirik sa alltid åpent at han ikke ville ha barn det var aldri noe tema for han. År etter år gikk handlingene på autopilot, og Ingrid brukte p-piller. Men så, en dag, funket ikke pillene som de skulle. Og plutselig stod Ingrid der med en positiv test med to streker.
Hun visste ikke hvordan hun skulle si det til Eirik. Ingrid snek seg til gynekologen nede på Majorstua uten å si noe, tok alle prøvene og ultralyden for å være sikker på at alt var bra med barnet. Først etterpå klarte hun å fortelle Eirik det. Han ble rasende, helt fra seg så sint hadde hun aldri sett ham før. Han ba henne om å avslutte svangerskapet, rett ut. Sa med én gang at om hun beholdt barnet, kom han til å gå sin vei og be om skilsmisse.
Men Ingrid sto opp for seg selv og valgte å beholde barnet. Allerede dagen etter pakket Eirik sakene sine og forsvant ut døra. Ingrid håpet han bare trengte litt tid alene, men egentlig fulgte han med i skjul på alt hun gjorde. Han sto til og med utenfor ultralyden og hørte at det var tvillinger. Da det ble tid for fødsel på Rikshospitalet, snakket han med legene men orket ikke møte Ingrid ansikt til ansikt da. Han møtte bare barna.
En dag fortalte en sykepleier på barselavdelinga til Ingrid at Eirik faktisk hadde vært innom flere ganger for å se på de små. Det varmet selvfølgelig, men Ingrid viste det ikke utenpå.
En dag kom Eirik plutselig til Ingrid og sa:
«Ingrid, jeg er lei for det. Jeg vil prøve å forklare Jeg var bare tre år gammel da jeg og mamma bodde alene. Hun var gravid da, men det stoppet ikke pappa fra å reise. Fødselen startet for tidlig, det ble så vanskelig mamma døde. Jeg vokste opp alene, og tvillingbrødrene mine døde dagen etter henne. Den opplevelsen gjorde at jeg aldri turte å tenke på livet som pappa.»
Da knakk det for Ingrid, hun gråt og tok ekte mannen sin i armene. Hun forsto plutselig hva han egentlig hadde båret på hele livet. Etter det ble de venner igjen, og begynte å bo sammen selv om det plutselig ikke bare var dem to, men fire i leiligheten.
Årene gikk, og Eirik og Ingrid var like forelska, bare enda mer glad i hverandre etter alt de hadde gjennomgått. Alt de egentlig trengte for å være helt lykkelige, var de to barna deres, og dem hadde de fått sammen.
