Synnøve og Einar gifter seg, og straks blir Marit, Einars mor, god venn med svigerdatteren. Hun har likt Synnøve lenge, siden de var unge og Synnøve pleide å danse på skoleballene i nærheten av Lærdal.
Å, du ser jo så forelsket ut foran speilet, sier Marit mens hun ler. Vis meg den vakre bruden din.
Jeg er forelsket, mamma. Du ser alt, du vet alt, jeg skal vise deg snart, svarer Einar med et lurt smil og løper av gårde.
Hvor heldig jeg er som får en datter som Synnøve, sier hun til sin mann mens de spiser middag.
Hvilken Synnøve? spør hun.
Det er Toras barnebarn, han har oppdratt henne alene, vet du. Ikke en bortskjemt jente, men høflig, vennlig og pen, svarer Einar.
Marit får endelig vite hvem jenta er som skal bli svigerdatter. Når Synnøve kommer på besøk for en kopp te, blir Marit så overrasket at hun nesten mister pusten.
Å, du leste tankene mine. Jeg har lenge ønsket meg Synnøve som svigerdatter. Se hvor vakker hun er, jubler hun, og de to ser på hverandre og ler.
Bryllupet er et enkelt bygdebryllup. Det er ikke storslått, men kjærligheten er ekte. Synnøve er rolig av natur, men bestemtsom; når hun tar på seg noe, gjør hun det med omtanke, fornuft og nøyaktighet.
Vår Synnøve er som en svale, snill og omsorgsfull, forteller Marit til naboen. Så god vertinne, så god vertinne.
Litt senere blir sønnen Mikkel født. Besteforeldrene elsker ham, men han er født for tidlig og blir syk. Etter hvert vokser han, blir rolig og sterk.
Årene går. Einars foreldre dør, og to år etter dem dør også Einar, rett i bakgården mens han legger høy på taket på en varm sommerdag. Marit er knust, men vet ikke hva hun skal gjøre.
Synnøve og Mikkel blir igjen alene. Tiden går, Mikkel blir voksen. De lever i rolig tempo, gjør alt grundig: de pløyer, sår, holder ku, hest, gris og høner. Det er ingen krangling mellom mor og sønn, kun milde påminnelser.
Hvis regnet kommer før høyet er tørt, sier Marit: Ikke vær bekymret, gutten min, sommeren er lang nok til å tørke alt. Naboene skriker ofte om dette, men Marit holder seg rolig.
Synnøve er alltid ryddig: rene gulv, starpe gardiner. Hun liker å lage mat, om enn i små mengder, men variasjon. Mikkel elsker å spise, og Marit spør alltid hva de skal lage til neste dag.
Naboen Anne stikker inn av og til og undrer seg:
Synnøve, dere bor bare dere to, men bordet er fullt av mat.
Kom og sett deg, sier Synnøve. Mikkel spiser gjerne, selv om han ikke er så høy.
Å, du har nok ikke fått den samme styrken som Einar, men gutten er pen, ser du, får man gå litt kaldt i ryggen av det, ler Anne. En rolig og beskjeden mann vil være heldig å gifte seg med en slik datter.
Tiden går, og folk i bygda respekterer Synnøve og Mikkel. De er kjent for å være fornuftige, rene, vennlige og misunnelsesløse. Mikkel finner egen hustru. Vanligvis foretrekker korte gutter høye jenter, men Mikkel blir tiltrukket av Vilde, en sterk, høy jente som er nesten en fot høyere enn ham. Hun er ikke en tradisjonell skjønnhet, men har kraft og energi som imponerer ham.
Jeg forstår ikke hvordan Vilde ble min kone, tenker Synnøve, de er så forskjellige, du kan ikke endre ham, og du kan ikke temme henne.
Synnøve aksepterer situasjonen. Hun prøver å holde fred i huset, for så lenge Mikkel trives, er hun også glad. Vilde er livlig og snakkesalig, mens Mikkel er kortfattet.
Det gjør ingenting, mamma, barna vil vokse opp, sier han, og Marit nikker i stillhet.
Bryllupet mellom Mikkel og Vilde er rolig. Ingen slåss som i andre bygder. Mange drikker og sover i bakgården, på benker eller på karmen. Om natten drar folk sakte hjem.
Om morgenen går Synnøve ut i gården for å rydde bordene. Vilde kommer også for å hjelpe, men klager:
Denne bryllupsrengjøringen var unødvendig, vi kunne bare signere og så er det gjort.
Gå og sov om du er trøtt, svarer Synnøve, jeg rydder selv.
Jeg skal bare si at jeg er en dårlig svigerdatter som sover lenge og ikke hjelper, hvisker Vilde.
Ingen sladder, Vilde, alle sover fortsatt, sier svigermoren rolig.
Du vil spre rykter rundt i bygda, sier Vilde snerpende. Jeg vet hvordan svigermødre er.
Synnøve holder kjeft, for hun vil ikke starte krangel. Fra første dag viser Vilde sin sterke vilje. Hun tar raskt av seg ansvaret for husholdningen, men også kritiserer Mikkels forhold til moren. Når hun kommer hjem fra butikken, forteller hun hvor mye Mikkel beundrer sin mor og aldri sier noe negativt om henne.
Bestefar Tor prøver også å megle, men rister på hodet:
Å, synd på Synnøve, de lot en kråke bygge rede i en svale.
Mange føler med Synnøve, men ingen hører noen kritikk fra henne om svigerdatteren. Selv om Vilde er kranglete og har et dårlig forhold til sin egen mor, holder Synnøve seg i bakgrunnen.
Etter hvert blir Vilde gravid med sønnen Tim. Tim sover dårlig om natten, Vilde får lite melk og barnet er sultent. Vilde vil ikke lytte til Synnøve og gir ikke barnet flaske. Synnøve begynner å gi ekstra melk i hemmelighet, og Tim vokser og blir sterk. En dag ser Vilde dette og roper:
Du nesten drepte min svake sønn, du tar på deg min rolle!
Synnøve svarer ikke, men fortsetter å mate ham. Tim blir sunn, går på skole og har et nært bånd til bestemor. Han er rolig og snill, og Synnøve oppmuntrer ham til å studere.
Faren hans er også kjærlig, men Vilde sier:
En gutt skal vokse sterk, ikke myk som en jente, han er verken fisk eller kjøtt.
Faren rister bare på skulderen.
Synnøve og Marit krangler aldri med Vilde, hun mumler om dem bak ryggen, men ingen lytter. Mikkel jobber på en bilverksted og blir ofte spurt hvordan han takler livet med en så kranglete kone. Han rister bare på skuldrene.
Tim blir flink på skolen. Synnøve sitter ofte ved siden av ham når han gjør lekser, selv om hun ikke forstår alt, nikker hun og gir ham ros. Når han blir eldre, forteller han at Vilde behandler ham hardt, men han elsker bestemorens varme melk og kake.
En dag møter Tim en jente fra nabogata, Tia, som han liker. Han forteller Synnøve:
Jeg har en hemmelig kjæreste, Tia. Vi skal gifte oss etter skole.
Synnøve svarer med en velsignelse og ber for dem. Tim drar til byen for eksamen og diplom. På avskjed klemmer han bestemor med en skjelvende stemme:
Jeg kommer tilbake etter studiene, skal bygge et hus, og så vil du og Tia bo hos oss. Jeg vil ikke forlate deg.
Synnøve kjenner at dette vil skje. Hun ser frem til å leve i fred med Tim og Tia, og gleder seg over at hennes innsats fra barndommen bærer frukt.
