Du finner din skjebne. Det er ingen grunn til å skynde seg. Alt til sin tid.
Inger hadde en gammel og litt merkelig tradisjon. Hver eneste år, like før nyttår, dro hun til en klarsynt. Siden hun bodde i Oslo, var det alltid enkelt å finne en ny klarsynt kvinne hvert år.
Inger var ensom. Uansett hvor mye hun prøvde å møte en hederlig ung mann, førte det aldri til noe. Det virket som om alle de anstendige guttene for lengst var tatt.
I år skal du møte din skjebne! erklærte den mørkøyde spådamen høytidelig, mens hun betraktet en skinnende krystall.
Men hvor? Hvor møter jeg ham? spurte Inger utålmodig. Dette hører jeg hvert år, og ingenting skjer! Årene går, og min skjebne har jeg fortsatt ikke møtt.
Jeg fikk anbefalt deg som den sterkeste klarsynte i byen. Jeg krever at du forteller meg nøyaktig sted! Ellers skal du få virkelig dårlig omtale … truet Inger.
Spådamen himlet med øynene og skjønte at hun hadde fått tak i en som ikke ga seg så lett. Hun visste at om hun ikke fant på noe, kom jenta til å drøye så lenge at resten av de spente kundene måtte vente hele dagen.
På toget skal du møte ham! sa hun med lukkede øyne. Jeg ser ham tydelig … høy og lys, veldig vakker. En ekte eventyrprins …
Åh, så spennende! utbrøt Inger. Men hvilket tog, og når?
Før nyttår! lo spådamen videre. Gå til Oslo S og la hjertet guide deg, velg retningen når du kjøper billetten …
Tusen takk! smilte Inger fornøyd.
Inger forlot blokka der spådamen bodde, tok en drosje og suste til sentralstasjonen. Ved billettluka begynte energien å dale. Hun stirret fortapt på rutetabellen, uten anelse om hvor hun burde kjøpe billett.
Vær så god, hva kan jeg hjelpe med? sa den utålmodige billettdamen bak skranken.
Bergen … Til trettiende desember. Kupevogn, stotret hun.
I fantasien så hun seg selv sitte i en varm kupé med te, og plutselig åpner døren seg og inn kommer han, hennes drømmemann
Vel hjemme pakket Inger det nødvendige til turen. Om kvelden skulle hun reise med toget
Hun vurderte ikke konsekvensene av turen. Hva skulle hun egentlig gjøre nyttårsnatten i en fremmed by? Alt hun ønsket, var at spådommen skulle oppfylles så fort som mulig.
Det var vondt å føle seg overflødig, særlig på helligdagene da alle andre handlet inn sammen og gav hverandre gaver. Alle unntatt henne
Noen timer senere satt Inger i kupéen med et glass te. Akkurat slik hun hadde sett for seg. Nå skulle hun bare vente på prinsen ved døren.
God kveld! hilste en eldre dame mens hun slepte en diger koffert inn i kupéen. Hvor er plass nummer to?
Her … sa Inger forvirret og pekte på senga tvers over. Er du sikker på det er riktig vogn?
Ja, jenta mi, smilte damen og sank ned på plassen.
Unnskyld meg, kan jeg komme forbi? sa Inger spakt. Nå forsto hun hvor dumt alt var blitt. Kan jeg please gå av? Jeg har ombestemt meg!
Vent litt, jeg skal bare sette kofferten opp, sa damen, helt uvitende om Ingers uro.
Nå kjører toget … sukket Inger tungt. Hva gjør jeg nå?
Hvorfor skal du plutselig av? Har du glemt noe? spurte damen.
Hun tok ikke notis av spørsmålet, men vendte seg mot vinduet. Hun skjønte at denne kvinnen ikke hadde noe skyld, det var hun selv som hadde rotet det til.
Den eldre damen, Agnes, tok frem hjemmebakte boller fra veska og tilbød Inger.
Jeg har vært på besøk hos datteren, forklarte hun. Nå må jeg skynde meg hjem. Sønnen min med forlovede kommer på nyttårsaften. Skal ha hele familien samlet!
Heldige du … Jeg ender nok opp med å feire nyttår på stasjonen alene, sa Inger trøtt.
Ord for ord, så fortalte hun til slutt hele sannheten og eventyret sitt til Agnes.
Snille deg! Hvorfor springer du til slike bedragere? smilte Agnes oppgitt. Du finner din skjebne. Ikke vær utålmodig. Alt til sin tid
Neste dag steg Inger av toget på en perrong hun aldri hadde sett før. Hun hjalp den eldre damen av med bagasjen og visste ikke hvor hun skulle gjøre av seg.
Takk for hjelpen, Inger! Godt nytt år til deg! takket Agnes.
I like måte, svarte Inger med et trist smil.
Agnes så på henne, og skjønte at det nok ikke var drømmen å være ensom på stasjonen nyttårsaften.
Inger, bli med hjem til meg! foreslo hun plutselig. Vi pynter treet sammen og dekker til fest!
Å, det går ikke an Det blir for underlig, nølte Inger.
Er det mindre underlig å sitte her på stasjonen da? lo Agnes. Kom igjen, det er ingen diskusjon!
Inger takket ja til invitasjonen. Agnes hadde rett. Utenfor pisket vinden, og det var nytteløst å vente alene på stasjonen.
Ole og Malin er allerede hjemme, smilte Agnes.
Ole så fra vinduet at moren kom med taxi. Han ventet ved heisen for å ta kofferten fra henne.
Hei, mamma. Jeg ser du har med deg en gjest. Dette er datteren til min gamle venninne, Inger, blunket Agnes til henne.
Velkommen, Inger! sa Ole.
Hun møtte blikket til den høye, lyse mannen og rødmet. Det var nettopp hans ansikt hun hadde forestilt seg i toget. Skjebnen hadde nok spilt henne et puss igjen
Hvor er Malin? spurte Agnes.
Malin er ikke her, mamma. Og hun kommer ikke tilbake. Jeg vil helst slippe å snakke om det, er det greit? svarte Ole alvorlig.
Ikke noe problem , mumlet Agnes forlegent.
Om kvelden satt de alle rundt bordet og tok farvel med det gamle året.
Inger, blir du lenge? smilte Ole og la en porsjon salat på tallerkenen hennes.
Nei. Jeg reiser i morgen tidlig, sa Inger med et lite sukk.
Hun hadde egentlig ikke lyst til å reise fra dette lune huset så fort. Det føltes som om hun hadde kjent Agnes og Ole hele sitt liv.
Skjønner ikke hvorfor du skal ha så travelt! sa Agnes vrient. Inger, bli litt til.
Ja, Inger, bli! Vi har en flott skøytebane, kanskje vi kan dra sammen i morgen kveld? Ikke reis så fort, ba Ole.
Dere har overbevist meg, smilte hun. Jeg blir gjerne litt til.
Neste nyttår feiret de allerede sammen, alle fire: Agnes, Ole, Inger og lille Andreas
Tror du på nyttårsmirakler?
