Vet du, det skjedde noe litt spesielt her hjemme en dag, og jeg må bare dele det med deg. Du vet Gro, søstra mi, mener visst at jeg utnytter bestemoren vår. Hun mener at jeg får henne til å passe på barnet mitt, mens hun selv ikke engang får hjelp til helgene.
Saken var egentlig litt kinkig. Jeg sto plutselig der, og måtte finne en løsning på et problem på strak arm. Nå har jeg en sønn som er fire, og for meg er han selvfølgelig verdensherligste, selv om han kan være litt viltre til tider. Du vet, det er ikke mange fireåringer som samarbeider hele tiden de har alltid noe på gang. Også kommer det en til snart, så det var litt kaos, skjønner du.
Så, på en av kontrollene hos jordmoren, ble jeg sendt rett til sykehuset fordi det var noe de måtte sjekke opp i med én gang. Jeg hadde ikke mulighet til å vente, og det betydde at jeg måtte finne noen som kunne være med sønnen min.
Mannen min, han var på jobbreise. Han skulle ikke komme hjem før om ti dager. Og mamma og pappa var opptatt på jobb. Ingen andre i familien kunne stille opp. Men så trådte farmor, kjære gode Aase, til og sa hun kunne være hos oss og passe på barnebarnet sitt mens jeg var på sykehuset. Hun er jo blitt 70, og han, min lille fireåring, har ikke akkurat treghet som sin styrke, for å si det mildt. Så jeg var litt skeptisk, men det funket overraskende bra.
Vi ble enige om at foreldrene mine skulle komme etter jobb og være med barnebarnet utpå ettermiddagen, så fikk farmor sove ut om natta. På dagtid tok hun seg av han, og det gikk faktisk overraskende fint.
Selv om jeg stadig vekk ringte rundt for å høre hvordan det gikk, endte det med at de to virkelig fant tonen. Jeg fikk heldigvis dra hjem etter en uke, og mannen min kom inn for å avlaste straks jeg var hjemme.
Så, i helga etterpå ringte Gro meg og var ordentlig irritert. Datteren hennes er bare to år gammel, og hun hadde mast på bestemoren vår om å komme og bo hos dem for å hjelpe til. Men farmor ville ikke, hun mente at det ble for mye, siden jenta til Gro er så lita.
Gro hadde nesten trygla «Kan du ikke være litt med oss og barnebarnet ditt?» Men farmor ville ikke. Og du skulle hørt Gro: «Du utnyttet bestemor!»
Men herregud, jeg sa til henne: «Du, jeg sto virkelig i en vanskelig situasjon. Det handlet om mer enn bare litt ro og avlastning jeg måtte på sykehuset. Du sa jo selv nei til å hjelpe meg da jeg spurte deg. Men så tenkte du at du kunne sende din lille datter bort til farmor så du kunne slappe av og ha litt egen tid det er jo ikke det samme, vettu. Og hvordan kan du finne på å plassere en toåring hos en 70-åring? Hun burde jo heller fått være hos foreldrene sine.»
Gro påsto at foreldrene mine ikke vil hjelpe, at jeg alltid skyver alt ansvar over på henne, og at hun må ta hele støyten selv.
Altså, jeg mener hun tar feil. Det er jo en kjempeforskjell på en toåring og en fireåring! Tror ikke jeg hadde sendt sønnen min bort om jeg hadde hatt et reelt valg. Joda, Gro mener at jeg har lurt farmor, men noen ganger står man faktisk uten bedre muligheter, og da gjør man det man kan for barna sine.
Uansett, jeg synes virkelig ikke det er det samme og vi må noen ganger bare ta de løsningene som finnes, ikke sant?
