Du tjener vel masse penger, ikke sant? Søsteren til kona mi lånte penger og dro til Sørlandet.
Denne sommeren kommer den kjære søsteren til kona mi på besøk. Jeg kaller henne familiens gullunge, fordi på familiesamlinger snakker alle, både mamma og pappa og resten, bare om henne hun var kjempeflink på skolen, tok høyere utdannelse, fikk seg jobb innen sitt fagfelt. En skikkelig perfekt datter, ikke sant?
Samtidig fullførte ikke den eldste søsteren utdannelsen sin, og giftet seg i stedet. Det brydde de seg ikke så mye om, for jeg hadde det ganske godt økonomisk, eide mitt eget firma, hadde leilighet, bil og en veldig ok inntekt. Likevel var «den beste datteren» fortsatt den yngste søsteren til kona mi.
Så i sommer kommer altså søsteren til kona mi hit og ber meg om å låne henne penger hun vil ta opp lån for å kjøpe sin egen leilighet, men mangler egenkapital. For meg er ikke beløpet så stort, så jeg sier greit og låner henne pengene. Hun forklarer at hun har fast jobb i offentlig sektor, og at pengene blir tilbakebetalt som avtalt.
Hun låner altså pengene og lover høytidelig å betale tilbake litt hver måned. Men bare en uke senere drar hun på ferie til Kristiansand. Jeg blir litt satt ut da jeg hører dette, fordi hun som ikke hadde penger til bolig, plutselig har råd til ferie.
Hun har tatt seg fri fra jobben, og forteller slekta at hun har spart til denne ferien hele året. Men én ting er påfallende: Hun har fortsatt ikke kjøpt seg noen leilighet. Da jeg spør om det, svarer hun bare at hun har ombestemt seg.
Jeg ber henne vennligst om å få tilbake pengene, hvorpå hun sier at hun ikke har noen penger igjen, hun brukte alt på ferie. Da skjønte jeg at hun aldri hadde planer om å kjøpe bolig.
Jeg minner henne på at jeg lånte ut for at hun skulle kjøpe leilighet, ikke for å dra til Sørlandet. Svaret hennes sårer meg virkelig:
Jeg kommer til å tjene gode penger etter hvert, du kan vel vente litt til, jeg har ikke penger akkurat nå.
Hvordan tror dere det gikk? Jo, hun fortalte svigermor at jeg hadde mast om pengene altfor tidlig, og at sånn behandler man ikke familie. Og så ble hun igjen yndlingsdatteren og vi satt igjen som de rike monsterne!
