Jeg har alltid vært heldig, for jeg har vært en målrettet person hele livet. Da jeg fylte 25 år, hadde jeg klart å spare nok på egenhånd til å kjøpe min egen leilighet i Oslo.
Ingen hjelp kom fra mamma eller pappa, eller noen annen slektning. Alt jeg har oppnådd, har jeg fått til selv. Da jeg møtte mannen jeg ble forelsket i, var jeg så ærlig og kanskje litt rar at jeg fortalte ham at jeg hadde min egen leilighet.
Jeg sa tydelig fra at jeg ikke hadde lyst til å bo hos ham, så planen var heller at han skulle finne en leiebolig til oss begge, mens jeg ville leie ut min egen leilighet for å spare opp penger til en bil.
Han sa seg enig, og sa at han snart skulle ha spart nok penger til at vi kunne flytte sammen. Men etter seks måneder kom han plutselig til meg med en bag. Han fortalte at han sto uten jobb og at han ikke hadde penger.
Han ba meg ta ham inn for en periode. Heldigvis har han jo foreldre. Jeg lot ham ikke flytte inn hos meg. Jeg tror det bare var et forsøk på å utnytte meg, for å slippe å klare seg selv. Til slutt valgte jeg å gå fra ham.
