Skulle du vel! Beileren trodde han kunne flytte inn i min leilighet og leve for mine penger.
Jeg har alltid hatt flaks med at jeg har vært målbevisst. Allerede da jeg var 25 år hadde jeg klart å spare nok penger til min egen leilighet, helt uten hjelp fra mamma, pappa eller annen familie. Alt gjorde jeg på egen hånd.
Så møtte jeg en mann som jeg falt for, og jeg var dum nok til å fortelle ham at jeg eide min egen leilighet. Likevel sa jeg tydelig ifra til ham at jeg ikke hadde tenkt å flytte inn hos ham, så han måtte finne en leilighet til oss, og jeg skulle leie ut min for å spare til ny bil.
Han nikket og sa han var med på det, og at det snart skulle gå fint å spare til leie slik at vi kunne bo sammen. Halvannet år senere sto han plutselig utenfor døra mi med koffert, i sokkelesten, og sa at han hadde mistet jobben og ikke hadde en krone igjen.
Han ba meg om å la ham bo hos meg en stund. Men heldigvis har han foreldre. Nei, jeg lot ham ikke flytte inn. Jeg mener det bare var en unnskyldning for å leve på min regning ikke noe mer. Det endte med at jeg slo opp med ham, og plutselig danset tomme melkekartonger rundt i gangen som om de hadde ventet på dette øyeblikket.
