Du aner ikke, jeg møtte Espen for omtrent et år siden. Han sverget troskap og lojalitet til meg, og sa at følelsene hans var ekte. Og vet du, vi minnet ganske mye om hverandre egentlig. Begge hadde vi hatt dårlige ekteskap, begge trengte vi hverandres støtte og forståelse. Jeg trodde oppriktig at vi hadde funnet det hos hverandre.
Men, ja, det skulle vise seg at han bare var en snylter som ville utnytte meg. På alle mulige måter.
Venner mine advarte meg om å ikke skynde meg med å la han bo hos meg, men jeg gadd ikke høre på noen. Det overrasket meg ikke engang at han, i en alder av tretti, ikke hadde en fast jobb. Han var egentlig nesten hjemløs, og kunne ikke kjøre bil heller. Men jeg lot romantikken styre hele hodet, rett og slett. Tenkte ikke klart bare følte alt, som en tenåring.
Men da han plutselig ikke kom hjem en natt, og neste morgen oppdaget jeg at pengene var borte da våknet jeg. Ikke bare bokstavelig talt, men også mentalt. Det var da jeg skjønte det.
Jeg prøvde til og med å hjelpe ham med å finne jobb. Han spiste opp maten min, fikk klær jeg kjøpte til ham, og vi dro på steder han aldri hadde vært før kjøpesentre, kafeer, restauranter og han oppførte seg alltid greit. Han var høflig mot familien og vennene mine, aldri en diskusjon eller drama. Jeg trodde virkelig han skulle skjerpe seg og finne ut av livet sitt.
Men jeg tok grundig feil. Tålmodigheten min var slutt. Jeg måtte bare kaste han ut til slutt. Han prøvde til og med å ta med seg mobilen jeg hadde gitt ham, men der satte jeg grensen han fikk bare ta med seg det han selv hadde hatt med inn.
Følte jeg meg tåpelig og såret? Selvfølgelig. Angret jeg på det året jeg kastet bort på ham? Absolutt. Til syvende og sist kostet denne feilen meg mye ikke bare i kroner, men mye mer enn det. Han bare utnyttet meg, denne snylteren. Men jeg har lært, altså.
Ikke gjør som meg vær litt mer kritisk og forsiktig, sant? Stol på magefølelsen, og finn ut om folk faktisk er ærlige. Om du merker noen prøver å utnytte deg, så ikke nøl sett ned foten. Man får bare tilbake det man gir det har jeg i alle fall lært nå.
