Kjæresten min, hva i all verden beskylder du meg for nå? Espen kastet bare et kjapt blikk på bildet. Jeg elsker jo bare deg, trenger ingen andre. Det der må være photoshopping, garantert.
Åja? Og hvem gidder å styre med sånt, liksom? Synne kjente at hun snørte seg sammen av likegyldigheten hans. Selv forklarte han seg så slapt at det nesten var komisk.
Skjønnhetssalongen Synne hadde arvet etter bestemoren, var ikke noe hun brant for. Hun trivdes best som lærer for små kunstspirer på kulturskolen i Drammen. Salongen lot hun være i de trygge hendene til Marit, en dame med sans for både detaljer og regnskap så Synne trengte aldri bekymre seg for økonomien. Det eneste som manglet, var en familie.
Da bestemoren døde, følte 27 år gamle Synne seg fryktelig alene. Men et år senere traff hun Espen på en utstilling. Han var pen, hadde et beskjedent smil og en slags gammelmodig sjarm. Etter to måneder inviterte Espen henne hjem for å hilse på stefaren sin, Torstein Edvardsen.
Faren min døde da jeg var fire, fortalte Espen alvorlig. Ti år etter giftet mamma seg igjen.
Torstein fikk aldri tittelen «pappa» av meg, men vi har et ok forhold. Da mamma døde for to år siden, ble jeg boende sammen med ham.
Synne ble fascinert av Torstein. Elegant, kvikk og med et språk som kunne sjarmere hvem som helst han var langt yngre i stilen enn sine 56 år, ingen tvil om det.
Det virket som Synne også falt i smak hos Torstein.
For en flaks lillegutten har hatt, sa Torstein galant og kysset Synnes hånd på gammeldags vis.
Hvorfor alltid «lillegutt», Torstein? Espen lot som han var fornærmet.
Fordi ekte mannfolk driver ikke og selger hobbyting, svarte Torstein lattermildt. Men skitt au! Hovedsaken er at dama er et kupp!
Synne lo så tårene trillet, og Espen var merkbart misunnelig på den spreke stefaren sin.
Et halvt år senere kom Espen med frieriet. Synne var så forelsket og lykkelig, full av romantiske blikk på voksenlivet som ventet. Så fikk hun plutselig noen bilder på mobilen bilder som vippet hele livsgrunnlaget hennes.
For der koste Espen seg nemlig i armene på en fremmed dame. Han smilte det samme generte smilet som hun falt for, men nå mot en annen. Datoen på bildene? Bare et par uker gamle.
Kjæresten min, hva i all verden? Espen gadd knapt å glo ordentlig. Jeg elsker bare deg. Det der er obviously fake.
Hvem i all verden gidder lage falske bilder av deg da, Espen? Synne ble fornærmet av likegyldigheten i stemmen hans.
Aner ikke, svarte han og trakk på skuldrene, det finnes da nok av tullinger der ute.
Da rant det over for Synne. Hvem som helst ville vel blitt nervøs, skrevet kjærlighetserklæringer, sverget hevn over den som prøvde å såre forloveden? Men Espen? Gadd knapt late som han brydde seg.
Din forræder! Det blir ingen bryllup! med mascaraen rennende spratt Synne ut av leiligheten, til Espens rare blikk.
Tre dager lå hun hjemme og gråt. Så tok hun en uke på sykemelding, varm i pysjen og like kald på innsiden. Ikke et pip fra Espen, forresten. Til slutt pakket hun sammen seg selv og tenkte: Kanskje jeg tok feil? I dag kan man jo deepfake folk på kunstig intelligens og gjøre hva som helst digitalt. Kanskje hun hadde vært for rask?
Men så lette hun opp jenta på bildene. Hun het Ingrid, og nettprofilene hennes var så ekte som det går an. De møttes på en kaffebar, og Ingrid måtte le: Dette er gamle bilder, Synne. Over et år gamle. Datoen er bare tull, lett å endre.
Du har ikke sendt meg dem da? spurte Synne mistenksomt.
Hah! Nei takk. Espen og jeg var sammen maks to måneder. Vi passet ikke sammen, og nå er jeg videre. Skal gifte meg snart jeg, bare at kjæresten min ikke er så glad i sosiale medier.
Snodige greier. Hva hvis noen virkelig prøvde å sabotere for Synne? Hun måtte rydde opp!
Espen svarte aldri på telefonen eller meldinger. Til slutt fikk hun nok og satte kurs mot Espens leilighet der så hun ham akkurat idet han kom ut av bilen til Kaja, hennes gamle barndomsvenninne. Kaja, sterk og fargerik, hadde i evigheter mast om at Synne burde selge skjønnhetssalongen slik at Kaja kunne åpne massasjeinstitutt nummer tre. Synne bare fnøs.
Var det Kaja som stod bak alt? Hun og Espen vinket farvel på fortauet, og Synne sto bare igjen og bet seg i leppen.
Du ser det, sa en stemme rett bak henne. Synne snudde seg brått. Jeg sa jo Espen var en dott, gliste Torstein.
God kveld, Torstein, mumlet Synne.
Vil du ha en mann med stil, så fri til meg i stedet! Torstein prøvde å fleipe, men øynene hans var påfallende alvorlige.
Jeg… jeg må gå, unnskyld, og så strøk Synne avsted mot sentrum igjen.
Å finne Kaja tok tre minutter hun sto allerede og pratet i telefonen utenfor Synnes blokk.
Har du knabba forloveden min nå? Synne stirret henne rett inn i de blå øynene. Men bildene, dem gjennomskuet jeg!
Hva for noen bilder? Kaja så faktisk ut som et spørsmålstegn.
Ikke prøv deg. Var det ikke du som sendte bilder av Espen og en annen dame? Var det for å få salongen billigere?
Synne, nå må du skjerpe deg! Jeg har ikke sendt deg noen ting. Espen kom etter meg forrige uke. Dessuten trodde jeg dere hadde gjort det slutt.
Synne kjente at hun måtte hjem, koseklappe katten og tenke i fred. Bak seg hørte hun bare Kaja rope: Synd at du ikke vil selge, da! Dette stedet er gull verdt!
Vel hjemme, trøtt og sliten, ringte hun for siste gang til Espen. Til hennes store forskrekkelse svarte han.
Ok, du kan komme hvis du vil. Føler meg litt pjusk, Espen lød likegyldig.
Synne dro med en gang.
Espen, jeg tok feil. Kan du tilgi meg? Jeg elsker deg jo. Alt ble bare så overbevisende… Hun hikstet og så på ham med store øyne.
Greit, det skjer, svarte han og rørte knapt på seg.
Du er fantastisk! Hyllet Synne, ivrig, og kastet seg rundt halsen på ham.
Men Espen fjernet henne bestemt.
Vi får være venner. Det funker sikkert bedre.
Hva? Vi skulle jo gifte oss!
Synne, gjespet han, jeg skal gifte meg med Kaja. Du er for intens, følelser som en eksplosjon. Kaja driver lønnsom business jeg må jo tenke på fremtiden.
Hun ble stående målløs. Var han virkelig så enkel? Kunne han bare bytte henne ut sånn, som å bytte ut rømme i tacoen med kesam?
Hun løp ut, endte til slutt på en benk utenfor blokka, beina vekk under seg. Da satte Torstein seg ved siden av.
Stakkars deg, trøstet han og klappet henne varsomt på hodet. Kanskje like greit at du fant ut av dette nå.
Men hvem i all verden satte i gang alt dette? hulket Synne.
Det var jeg, svarte Torstein lavt.
Unnskyld, men… hva? Hvorfor?
Jeg falt for deg den dagen du kom på besøk. Skjønte raskt jeg helst ville gifte meg med deg selv, men du så jo bare Espen, Espen, Espen. Tenkte jeg skulle svekke deg i hans øyne, men så overhørte jeg ham skryte til kompisen sin om hvor lurt det var å kapre en arvingsdame. Da skjønte jeg at han aldri ville gi deg slipp. Så jeg tok et annet grep. Hvordan vel, det får bli min hemmelighet.
Du ødela jo livet mitt!
Nei, jeg reddet deg. Du hadde blitt mer ulykkelig senere. Vil du ikke heller bli sammen med meg, Synne?
Du er gal! utbrøt Synne og ristet på hodet.
Hun dro bort fra byen, men Torstein fant henne til slutt. Han ga seg ikke, men holdt seg til vennskap til slutt.
Et år etter døde Torstein brått, og Synne arvet alt. Ikke at hun feiret det. Hun hadde fått en slags ro og Espen, som ble rasende fordi han mistet leiligheten, hørte hun aldri noe mer fra. Og sånn gikk det altså med venner, fiender og ekser, og et salongimperium, ja, Drammen rundt visste om Synne.
