Jeg har bodd i huset mitt i over tjue år nå, og naboen min har heller ikke bodd her så mye kortere. Han begynte å bygge sitt hus omtrent da jeg gikk i gang med innredningen hos meg.
Vi kjenner hverandre godt, har ofte hatt kontakt, og besøkt hverandre ved noen anledninger. Likevel har vi aldri blitt ordentlig nære venner.
Den vinteren bodde jeg en stund hos datteren min, for helsen min gjorde det vanskelig å klare meg alene hjemme. Da våren kom og det ble varmere, bestemte jeg meg for å flytte tilbake.
Jeg returnerte i slutten av april, da all snøen var smeltet bort. Alt var i orden med huset, selv om jeg var litt engstelig. Derfor gikk jeg straks i gang med å arbeide ute i hagen og grønnsakbedene. Alt ble stelt fint foran huset.
Jeg har to små drivhus hvor jeg plantet agurker og paprika, og i det tredje drivhuset satte jeg tomater.
I bedene hadde jeg jordbær, gulrøtter, løk og dill. Langs gjerdet mot naboen min vokser det busker med solbær og rips. Slikt arbeid går selvsagt ikke ubemerket. Plutselig skjedde det igjen noe bak ryggen min. Datteren min tok meg med inn til Oslo, og sommeren sendte hun meg til et helsehotell på Sørlandet i en måned.
Endelig, i september, begynte jeg å føle meg bra igjen. Jeg kom hjem til meg selv. Da jeg gikk ut på tomta mi, så jeg at tre-gjerdet mellom meg og naboen var blitt ødelagt, på en måte som gjorde at man enkelt kunne gå over til grønnsakhagen min fra hans side.
Det var tydelig at naboen hadde tatt seg til rette i både drivhusene og bedene mine. Han hadde ikke engang ringt og spurt om lov, til tross for at han har telefonnummeret mitt.
Selvsagt likte jeg ikke dette. Jeg spurte derfor hvorfor gjerdet var ødelagt. Han innrømmet at det var mer praktisk å gå den veien istedenfor å løpe rundt huset, og at han slik fikk enklere tilgang til drivhusene og bedene mine. Jeg fortalte ham rolig at jeg var misfornøyd, og at jeg ikke ville ha noen i hagen min uten tillatelse.
I tillegg ba jeg ham om å sette gjerdet i perfekt stand selv. Jeg nevnte også at jeg syntes han burde dele av avlingen med meg. Egentlig trengte jeg ikke grønnsakene. Jeg ønsket bare å gi naboen min en liten lærepenge en han nok ville huske.
Denne hendelsen fikk meg virkelig til å innse viktigheten av grenser og det å ta vare på det man eier. Det er best å gjøre klart fra begynnelsen av, slik at både naboer og en selv slipper unødvendige uenigheter.
