Du, nå skal jeg fortelle deg noe litt spesielt som skjedde med meg. Jeg har bodd i huset mitt her på Lillestrøm i over tjue år, og naboen min, Øyvind, har heller ikke bodd der mye kortere. Han begynte faktisk å bygge huset sitt omtrent da jeg var i gang med å pusset opp inne hos meg.
Vi kjenner hverandre ganske godt, har holdt kontakten gjennom årene og vært innom hverandre på kaffe flere ganger. Men vi har aldri vært ordentlig nære venner, sånn man ringer hverandre hver dag.
For et par år tilbake, om vinteren, flyttet jeg inn hos datteren min, Ingrid, for en periode. Helsa mi var litt skral, og jeg klarte ikke helt å styre hjemme alene. Da våren kom og sola begynte å varme skikkelig, bestemte jeg meg for å reise hjem igjen.
I slutten av april, da den siste snøen var borte, kom jeg altså tilbake. Alt sto heldigvis bra til med huset, selv om jeg var litt bekymret. Jeg begynte å stulle og stelle litt i hagen foran huset og i grønnsakshagen. Rak løv, ryddet, og plantet litt sånn som jeg pleier.
Jeg har to små drivhus der jeg alltid sår agurker og paprika, og i det tredje setter jeg tomater. I bedene har jeg jordbær, gulrøtter, løk og dill. Langs gjerdet mot Øyvind har jeg noen busker med solbær og rips. Det er litt jobb, og selvfølgelig legger folk merke til at man holder på.
Så ble jeg litt dårlig igjen. Ingrid tok meg med til Oslo, så jeg kunne hvile ut, og så sendte hun meg til et lite helsehotell på Geilo gjennom sommeren, bare for å få opp helsa.
I september følte jeg meg endelig bedre og dro hjem. Da jeg kom ut i hagen min, fikk jeg litt sjokk gjerdet i tre mellom meg og Øyvind var revet ned på en måte, så det gikk an å spasere rett fra hans side inn til min grønnsakshage.
Det var opplagt at Øyvind hadde brukt både drivhusene og bedene mine. Han hadde ikke engang ringt for å spørre selv om han har nummeret mitt.
Selvfølgelig syns jeg ikke det var greit. Så jeg spurte ham hvorfor i all verden gjerdet var ødelagt. Han svarte bare litt flaut at det var enklere å ta den veien, og at det var kortest til drivhusene og grønnsakene mine. Jeg sa klart ifra at jeg ikke synes det er greit at noen går inn i hagen min uten lov.
I tillegg ba jeg ham om selv å sette opp den delen av gjerdet igjen, slik det var. Og jeg la til at jeg synes han kan dele av avlingen han har tatt av drivhusene mine med meg. Det var ikke det at jeg manglet grønnsaker, altså. Men jeg ville bare gi ham en liten lærepenge, slik at han virkelig husker å spørre først neste gang.
