Det vanskeligste med å leve med en valp er ikke det de fleste tror.
Det er ikke å gå ut med ham når regnet øser ned, når kulda biter, når du har sovet dårlig eller hjertet ditt er urolig.
Det er ikke å si nei til å reise bort eller takke nei til invitasjoner fordi noen sier: «Kom, men uten ham».
Det er ikke å finne pels på sengetøy, klær ja, til og med i maten.
Det er heller ikke å vaske gulvet om og om igjen, vel vitende om at det snart ser likt ut igjen.
Det er ikke regningene fra veterinæren, eller frykten for om du glemmer noe viktig.
Det er ikke tapet av litt frihet, for friheten har blitt «vi».
Og det er ikke det at hjertet ditt ikke lenger bare er ditt eget…
Alt dette er kjærlighet.
Alt dette er livet.
Alt dette valgte du selv.
Det vanskeligste kommer sakte som den ømma smerten som setter seg i kroppen når været skifter. Som rå og stille vinterkulde, som du først ikke kjenner, men som snart kryper inn i marg og bein.
En dag forstår du plutselig:
han klarer ikke like mye som før.
Han prøver men det går ikke.
Han løper mot deg, som alltid men det er ikke det samme.
Blikket hans leter etter ditt, men det har fått et slitent skjær som sier:
«Jeg er her, men hver dag kjennes litt tyngre.»
Og du minnes hvordan han en gang var.
Og du ser ham nå helt og fullt din, full av tillit tvers igjennom.
Han har alltid hatt troen på deg:
at du vil være der,
at du vil hjelpe,
at du vil redde ham.
Og det gjorde du.
Men nå kan du ikke redde ham fra alderdommen.
Det som gjør aller mest vondt, er å vite at han var trøsten din
men for ham var du ALT:
hele hans liv,
hele hans himmel,
hele hans håp.
Og du er ikke klar.
Du er ikke klar til å gi slipp.
Ikke klar til å se lyset slokne i den som lærte deg å elske uten grenser.
Så kommer stillheten.
Den tunge stillheten.
Den tomme plassen på puten.
Matskålen som aldri mer blir slikket tom.
Og hjertet ditt i små biter.
Og likevel går du ut igjen.
Men denne gangen uten ham.
Du tar deg i å hviske til vinden:
«Kom, lille venn»
Men hvis jeg kunne skru tiden tilbake
ville jeg valgt akkurat det samme en gang til.
Ville valgt slit, savn og hengivelse.
Fordi denne kjærligheten er ekte.
Å ha hund er å slippe inn et bål i livet sitt.
En ild som varmer for alltid,
selv etter at den er sloknet.
For en hund har bare én oppgave her i livet:
å gi deg sitt hjerte.
