Det vondeste som hendte meg det året, var å oppdage at mannen min hadde vært utro mot meg og at både min bror, fetter og far hadde visst det hele tiden.
Vi hadde vært gift i elleve år. Kvinnen han var sammen med, arbeidet som sekretær i firmaet der min bror jobbet. Forholdet mellom mannen min og henne startet etter at min bror hadde introdusert dem for hverandre. Det var slett ingen tilfeldighet. De møttes stadig på jobben, på møter, forretningsmiddager og sosiale sammenkomster hvor også min mann var til stede. Fetteren min traff dem også i slike sammenhenger. Alle kjente hverandre. Alle traff hverandre ofte.
I månedsvis levde mannen min sammen med meg som om ingenting var galt. Jeg gikk på familiesammenkomster, samtalte med min bror, min fetter og far, uten å vite at alle tre hele tiden var klar over hans utroskap. Ingen sa et ord til meg. Ingen forsøkte å forberede meg på det som foregikk bak ryggen min.
Da jeg fikk greie på det i oktober, konfronterte jeg først mannen min. Han bekreftet alt. Etterpå gikk jeg til broren min. Jeg spurte rett ut om han hadde visst om det. Han svarte «ja». Jeg spurte hvor lenge han hadde visst. «I flere måneder», sa han. Hvorfor hadde han aldri sagt noe? Han svarte at det ikke var hans sak, at det var noe som angikk et ektepar, og at «slike ting prater ikke menn om seg imellom».
Så snakket jeg med fetteren min. Jeg spurte ham de samme spørsmålene. Han visste det også. Han hadde sett oppførsel, meldinger og tegn som tydet tydelig på hva som foregikk. Da jeg undret hvorfor han ikke hadde sagt fra, sa han at han ikke ville lage bråk og at det ikke var hans plass å blande seg inn i andres forhold.
Til slutt spurte jeg faren min. Jeg ba ham fortelle meg sannheten. Også han innrømte at han visste det. Jeg spurte hvor lenge. Han sa: «En god stund». Hvorfor hadde han ikke fortalt meg noe? Han svarte at han ikke ønsket konflikt, at slikt måtte ordnes mellom ektefeller, og at han ikke kom til å blande seg. Alle tre sa i bunn og grunn det samme.
Deretter flyttet jeg ut fra huset, som nå er lagt ut for salg. Det ble ingen offentlige skandaler eller bråk, for jeg ville ikke senke meg til et slikt nivå. Den andre kvinnen fortsatte å jobbe i brorens firma. Broren min, fetteren min og faren min holdt fortsatt kontakt med både ham og henne.
Til jul og nyttår ba moren min meg komme hjem til dem, hvor broren min, fetteren min og faren min også skulle være. Jeg svarte at jeg ikke klarte det. Jeg forklarte at jeg ikke kunne sitte til bords med folk som visste om sviket og valgte å tie. De feiret sammen. Jeg var ikke der på noen av dagene.
Siden oktober har jeg ikke hatt kontakt med noen av de tre. Jeg tror ikke jeg klarer å tilgi dem.
