Det har gått to uker siden jeg var på hytta, og nå har naboene satt opp et drivhus på min tomt, plantet agurker og tomater Jeg eier en liten hageflekk utenfor byen. Selv dyrker jeg ingenting der, men slapper bare av i fritiden. Jeg har ikke lyst til å bruke tid og energi på kjøkkenhage. Jeg har grill der, en paviljong for å sitte under og være skjermet mot regnet. Planen fremover var å sette opp et gjerde rundt tomten. Så jeg dro ut dit for å grille pølser og koble av fra bylivet. Naboene var helt vanlige folk, verken innpåslitne eller pratsomme. Bare én av naboene, en dame, irriterte meg litt noen ganger. Hun lurte stadig på hvordan jeg klarte å være der uten å dyrke noe. På hennes tomt på andre siden av veien var det tett beplantet med alt mulig av blomster og planter, som hun kunne pusle med i dagevis. Siden det ikke var gjerde mellom tomtene, kunne naboen min av og til bare komme bort til min side uten å føle at det var noe rart i det. Jeg syntes egentlig ikke noe om det. Noen ganger kom jeg ut på tomta og så henne tusle rundt og kikke på ting. Så jeg spurte henne: – Er det noe galt? – Nei, jeg så bare hvor jeg kunne plante litt løk. Du har jo så mye ledig plass og ingenting som vokser. Jeg tenkte jeg kanskje kunne plante noe. Det er vel greit for deg? Jeg ble helt satt ut og visste ikke hva jeg skulle svare. Jeg ville ikke fornærme henne, så jeg tenkte meg om og svarte: – Du kan få lov til å sette et bed. Senere var jeg ikke særlig fornøyd med at jeg hadde latt henne slippe til. Hun styrte rundt på bedet mitt halve dagen så jeg ikke fikk ro, og jeg ble bare stresset av at hun var der. Til slutt dro jeg på ferie til sjøen. Da jeg kom hjem, dro jeg rett ut til hytta i helgen. Og hvor overrasket ble jeg ikke da jeg så at hun hadde satt opp et drivhus og flere bed med agurker og tomater på min tomt! Jeg visste selvsagt hvem som stod bak, og trengte ikke spørre naboene. Jeg ble sint og bestemte meg for å gjøre noe. Jeg fikk med meg en kompis og dro rett til byggevarehuset samme dag og satte opp nettinggjerde rundt tomta. Nå kunne naboen ikke lenger gå fritt rundt og gjøre som hun ville. Neste helg kom hun og spurte: – Hvorfor har du satt opp gjerde? Nå kommer jeg ikke til plantene mine. Skal du kanskje begynne å stelle dem selv? Jeg synes det var frekt, så jeg demonterte drivhuset om kvelden og kastet materialene over gjerdet. Siden da har hun ikke engang hilst på meg.

Det har gått to uker siden sist jeg var på hytta, og i mellomtiden har naboene satt opp et drivhus på tomta mi, og plantet både agurker og tomater.

Jeg eier et lite stykke land utenfor byen. Jeg dyrker ingenting der selv, men bruker stedet kun for å slappe av på fritiden. Jeg har ikke lyst til å bruke energi på å stelle en grønnsakshage. I stedet har jeg satt opp en grill, et lysthus til å sitte i og for å ha ly når det regner. I nær fremtid har jeg planlagt å sette opp et gjerde rundt eiendommen.

Denne lørdagen dro jeg ut dit for å grille pølser og finne ro etter byens mas. Naboene mine pleier å være helt greiehverken påtrengende eller pratsomme. Det var bare én av nabodamene, Gunnhild, som kunne gå meg litt på nervene. Hun undret seg stadig over hvordan jeg klarte meg uten planter. Hos henne, på andre siden av veien, var hagen full av skudd og blomster, og hun kunne sysle i flere dager uten stans.

Siden det ennå ikke var noe gjerde mellom eiendommene våre, tok Gunnhild ofte turen over til meg uten blygsel. Ærlig talt likte jeg det ikke noe særlig. Flere ganger kom jeg ut til hytta og fant henne tuslende rundt på tomta, opptatt med å inspisere området.

En gang spurte jeg:
Er det noe du lurer på?
Nei da, jeg bare så litt på hvor jeg kunne plante løk. Du har jo så mye plass hvor ingenting vokser. Kanskje jeg kan sette ned noe her det er vel greit for deg?

Jeg ble tatt så på senga at jeg knapt visste hva jeg skulle svare. Jeg ville jo ikke fornærme henne, så etter litt betenkningstid sa jeg:
Du kan vel sette et lite bed her.

I ettertid var jeg ikke fornøyd med at jeg hadde sagt ja. Hun hoppet rundt ved bedet mitt halve dagen, og jeg fikk aldri fred. Bare det å ha henne der gjorde meg stresset.

Så skulle jeg endelig på ferie, og dro sørover til sjøen. Da jeg kom tilbake og dro rett ut til hytta den første helgen, fikk jeg sjokk: På tomta mi sto det nå et drivhus, og flere nye bed med agurker og tomater.

Jeg visste jo umiddelbart hvem som stod bak, og trengte ikke å spørre naboene. Dette irriterte meg, og jeg bestemte meg for å gjøre noe med det. Jeg ringte en kamerat, og vi dro direkte på byggevarehuset den samme dagen og kjøpte netting. Med det satte vi opp et gjerde rundt tomta, så nå kan ikke Gunnhild lenger gå fritt inn og holde på som hun vil.

Neste helg dukket hun opp og spurte:
Hvorfor har du satt opp gjerde? Nå kommer jeg meg jo ikke bort til setteløkene mine! Har du tenkt å ta vare på dem selv, eller?

Det syntes jeg var rimelig frekt, så den kvelden demonterte jeg drivhuset hennes og kastet alle materialene over gjerdet tilbake til hennes side. Siden den dagen har hun ikke hilset på meg én eneste gang.