Hva heter du, skjønne? Den fremmede satte seg på huk ved siden av jenta.
Ingrid! svarte jenta.
Og du da?
Jeg heter Morten, jeg og moren din skal bo sammen. Nå er vi du, jeg og moren din én stor familie!
Snart hadde mamma og Ingrid flyttet inn hos Morten. Stefaren hadde selvsagt en diger treroms leilighet i Oslo, og Ingrid fikk eget rom. Morten var hyggelig, kjøpte alltid godteri og leker til Ingrid, mens pappaen ringte kun når han skulle krangle med mamma.
Så sa moren til Ingrid at pappa hadde fått seg en ny familie og hadde flyttet til Bergen. Jenta ble såret, for hun var glad i pappa. Moren hennes kunne skrike og gi henne en smekk, men faren gjorde det aldri. Ingrid husket veldig godt hvordan det var da foreldrene skilte seg mamma skrek til pappa, ja hun skulle til og med slå ham. Men det som brant seg fast i hukommelsen hennes, var det mamma sa med et flir til pappa til slutt:
Ikke tro du var den første som tryllet frem et par gevir på meg, du har hatt dem lenge, som et reinsdyr!
Så pakket mamma kofferten og de flyttet til bestemor på Lillehammer. Ingrid skjønte aldri hvor de gevirene kom fra, pappa var jo helt skallet og hadde ikke et hår på hodet, langt mindre horn.
Ting gikk greit med Morten, i hvert fall frem til Ingrid begynte i første klasse. Skolen var ikke akkurat hennes favorittsted, og hun var snill som en trønder på julemøtet i friminuttene, så foreldrene ble stadig kalt inn til samtale av og til måtte Morten stille for moren. Han tok oppdraget som stefar alvorlig, og gjorde ofte lekser med henne.
Du er ikke sjefen min, du kan ikke bestemme over meg! Ingrid kom stadig med slike gullkorn hun hadde plukket opp hos bestemor.
Jo da, jeg er faktisk pappaen din, det er jeg som gir deg mat og klær svarte Morten.
Da Ingrid fylte ti år, kom faren plutselig tilbake til byen. Innen den tid visste hun godt hva få horn betydde. Kanskje den nye kona ga ham så mange horn at han måtte flytte, sa mamma med et oppgitt sukk. Pappa spurte om han fikk lov å tilbringe tid med datteren. Mamma sa ja. Ingrid og pappa var glade for å se hverandre.
Hvordan går det? spurte pappa.
Ikke så bra sukket Ingrid. Stefaren min maser alltid på meg.
Han har ikke noe å klage på, han er jo ingen ting for deg! svarte pappa opprørt.
Bestemor sier det også, men Morten bryr seg ikke Ingrid overdrev, for Morten hadde aldri hevet stemmen. Hun bare ville at pappa skulle føle han måtte hjelpe henne.
Jeg skal ordne opp! svarte pappa.
Da de var i Frognerparken, fant de ut at av alle sklieene der, kunne barna bare klatre i åtte av dem, resten var kun for de heldige med voksne men pappa ville ikke engang ta karusellen. Ingrid nevnte at bursdagen hennes nærmet seg, og hun drømte om en ny smarttelefon. Da mamma kom for å hente henne, sa hun at Morten aldri kjeftet på den lille, men det ville ikke pappa høre på.
Pappaen min er skikkelig gjerrig! klaget Ingrid til Morten. Han kjøpte ikke noe til meg i parken, bare en is, det var alt! Vi gikk bare tur. Morten, du er faktisk bedre enn pappa.
Da må vi rette opp feilen til pappaen din og dra på vitenskapssenteret i helgen!
Dessverre ble helgeturen spolert, for Morten måtte plutselig redde en katastrofe på jobben. Hints om ny smarttelefon ble glatt ignorert.
Pappa! Morten har lurt meg! gråt Ingrid til faren. Han sa vi skulle til aktivitetssenteret, så bestemte han seg for at jeg hverken fortjener tur eller smarttelefon.
Selv om det var løgn, fungerte det som magi pappa kjøpte smarttelefon til Ingrid. Forrige gang hørte han ikke på henne, men nå måtte bursdagsønsket innfris. Det ble dog bare billigvarianten, for lommeboken var tynnere enn en strandkrabbe i februar det var bare kr nok til den.
Kunne du ikke ventet til bursdagen din? sukket Morten.
Jeg drømmer om en hund! svarte Ingrid.
Å, nei, da må du gå tur med den, og du kommer helt sikkert ikke til å gidde som vanlig! sa stefaren.
Etter dette ble Ingrid hysterisk, ringte faren og gråt:
Pappa, kan du hente meg, jeg orker ikke mer! Morten kjefter og gir meg leksjon hver dag! hulket hun.
Da startet full familiedrama, og alle begynte å diskutere, argumentere og rydde opp. Ingrid ble sendt til bestemor på Lillehammer. Mamma pakket flytteeskene, kom til bestemor og sa hun skulle gå fra Morten. I mellomtiden hadde pappa gått tilbake til kona hun var gravid. Ingrid endte opp uten ny smarttelefon, og en hund kunne hun bare glemme. Hos bestemor var det knapt nok lov med en kaktus, og definitivt ingen katter!
