Det er to uker siden jeg var i hagen, og nå har naboene satt opp et drivhus på tomten min og plantet agurker og tomater Jeg eier et lite stykke land utenfor byen. Jeg dyrker ingenting der, men bruker stedet til å slappe av i fritiden. Jeg ønsker ikke å bruke energi på å stelle kjøkkenhagen. Jeg har satt opp en grill, en paviljong for å sitte og som ly mot regnet. For den nærmeste fremtiden har jeg også planer om å sette opp gjerde rundt tomten. Så jeg dro dit for å grille pølser og koble av fra byens mas og jag. Naboene mine har vært greie – verken plagsomme eller for pratsomme. Bare én av naboene har tidvis irritert meg. Hun har ofte lurt på hvordan jeg kan leve uten å ha noen planter. På hennes tomt på den andre siden av veien er alt tett beplantet med stiklinger og blomster hun kan holde på med i dagevis. Siden det ikke var noe gjerde mellom tomtene våre, kunne hun iblant bare komme over til meg uten å føle at det var rart. For å være ærlig likte jeg ikke det. Av og til kom jeg kjørende til tomta mi, og så henne tusle rundt på eiendommen og se seg omkring. Jeg spurte henne da: – Er det noe galt? – Nei, jeg bare så etter hvor man kunne plante litt løk. Du har så mye ledig plass, og det vokser jo ingenting her. Jeg tenkte jeg kunne plante litt. Det gjør vel ingen ting, gjør det vel? Jeg ble helt satt ut og visste ikke hva jeg skulle svare. Jeg ville ikke være frekk mot henne, så jeg tenkte meg om og svarte: – Du kan få plante på et bed. Senere angret jeg på at jeg lot henne gjøre det. Hun tråkket rundt på bedet mitt halve dagen, og jeg fikk ikke slappet av – det stresset meg at hun var der. Etter hvert skulle jeg dra på ferie til sjøen. Da jeg kom hjem igjen, dro jeg rett til hagen min første helg. Til min store overraskelse så jeg et drivhus og flere nye bed med agurker og tomater på tomta mi. Jeg visste med en gang hvem det var, og trengte ikke spørre naboene. Det irriterte meg, så jeg bestemte meg for å gjøre noe med det. Jeg ba en venn om hjelp, vi dro til byggevarehuset samme dag og satte opp gjerde med netting rundt eiendommen. Nå kan ikke naboen rusle fritt rundt på tomta mi og gjøre som hun vil. Neste helg kom hun bort og spurte: – Hvorfor har du satt opp gjerde? Nå kommer jeg meg jo ikke til plantene mine lenger. Har du tenkt å begynne å ta deg av dem selv, kanskje? Jeg syntes det var frekt, og på kvelden demonterte jeg drivhuset og kastet materialene over gjerdet. Siden har hun ikke hilst på meg en eneste gang.

Det har gått to uker siden jeg sist var på hytta, og nå har naboene satt opp et drivhus på tomten min, plantet agurker og tomater.

Jeg eier et lite stykke land utenfor Oslo. Jeg dyrker ingenting der, bruker det kun til å slappe av når jeg har fri. Jeg ønsker ikke å bruke energi på å stelle med grønnsakshage. Jeg har grillen klar, et lysthus hvor jeg kan sitte under tak hvis det regner. I nærmeste framtid har jeg tenkt å sette opp et gjerde rundt tomta.

Denne helga dro jeg ut til tomta for å grille pølser og finne roen etter byens mas. Naboene mine er som folk flest, ikke innpåslitne. Det er bare én av nabokvinnene, Åse, som tidvis har irritert meg litt. Hun forstår tydeligvis ikke hvordan jeg klarer å være her uten å så og stelle planter. Ute hos henne rett over veien bugner det av blomster, stauder og grønnsaksbed hun steller med det støtt og stadig.

Siden det foreløpig ikke er satt opp noe gjerde mellom tomtene våre, hender det at Åse bare tusler over på min side uten å føle på sjenanse. For å være ærlig, irriterer det meg. Noen ganger har jeg kommet ut på tomta og sett henne gå rundt der og titte på ting.

En gang spurte jeg:
Er det noe galt?
Nei, jeg lurte bare på hvor det kunne være lurt å sette ned litt løk. Du har jo så mye plass, og ingenting vokser her. Hadde det vært greit om jeg plantet noe? Du har vel ingenting imot det?

Overrumplet visste jeg knapt hva jeg skulle svare. Ville ikke støte henne, så jeg sa etter litt tenking:
Du kan gjerne bruke en liten flekk til bed.

I etterkant var jeg ikke helt komfortabel med at jeg tillot det. Hun vimset da rundt halve dagen på plenen min og det var nesten umulig for meg å slappe av; jeg kjente på uroen over naboens tilstedeværelse.

Så dro jeg til Stavern en ukes tid på ferie. Da jeg kom hjem, tok jeg første helg ut på tomta igjen. Og der, midt på plenen, sto plutselig et helt drivhus. Flere bed med agurker og tomater var også anlagt.

Jeg trengte ikke spørre hvem som hadde gjort det, jeg visste godt svaret. Jeg ble så irritert at jeg bestemte meg for å gjøre noe med det. Jeg ringte en kompis, og sammen dro vi samme dag til Maxbo og kjøpte netting og stolper. Så satte vi opp et provisorisk gjerde rundt tomta mi. Nå kan ikke Åse bare spasere rett inn og gjøre som hun vil lenger.

Neste helg kom Åse over og spurte:
Hvorfor har du satt opp gjerde? Nå kommer jeg jo ikke til småplantene mine lenger. Har du tenkt å stelIe de selv, kanskje?

Da syntes jeg hun gikk over streken. Samme kveld plukket jeg ned drivhuset og slang materialene tilbake over gjerdet. Etter det har ikke Åse så mye som hilst på meg.