– Dere burde ha pusset opp hos meg, ikke reist på ferie! Svigermoren min er sur fordi vi dro på ferie i stedet for å betale for oppussingen hennes. Leiligheten hennes er pen og i god stand – oppussingen er bare et innfall fra hennes side. Hun forventer at vi sponser alt, selv om hun kan betale selv. Vi er veldig sparsomme, betaler selv boliglånet vårt og har to tenåringsbarn. I alle årene vi har vært gift, dro vi denne sommeren for aller første gang på en ordentlig ferie. Tidligere tilbrakte vi bare feriene i skogen eller i en enkel hytte ved et vann. Barna våre har knapt sett noe, så vi bestemte oss for å reise til Italia. Vi måtte spare inn, men det var verdt det. Svigermor har aldri tilbudt seg å passe barnebarna, selv rett etter bryllupet sa hun tydelig ifra. Det tok jeg til etterretning, og har aldri bedt om hjelp. Dermed måtte våre barn alltid være hos mine foreldre i ferier og helger, siden vi begge jobber. Jeg har aldri klandret henne for det, for jeg vet selv hvor krevende to barn kan være. Svigermor er pensjonist og har rett på å nyte fritiden. Hun har meldt seg på svømmekurs, drar på turer og går på utstillinger – hun lever fortsatt et veldig aktivt liv. Det eneste problemet er økonomien. Alt hun vil gjøre forventer hun at barna betaler for, selv om det går ut over vår egen familie. Hun bryr seg ikke om vårt lån, barnas behov, eller økonomien vår – alt dreier seg om henne. I tillegg bruker hun helgene våre – mannen min drar ofte for å hjelpe henne med småting. Men i år mistet hun all bakkekontakt: Hun ønsket total oppussing av leiligheten. Alle har vel lyst på noe, men man kan ikke alltid få viljen sin? Leiligheten ble faktisk pusset opp for 5 år siden og ser fortsatt ny og fin ut. Svigermor visste ikke at vi skulle til Italia. Vi ville ikke si noe, bare låse døra og dra. Det gjorde vi også. Mens vi var borte kom hun forbi huset vårt. Da døra var låst ringte hun til mannen min, som forklarte at vi var på ferie i Italia. Hun la bare på, men da vi kom hjem, ventet et skikkelig oppgjør. – Dere kunne advart meg. Hvor har dere fått penger fra? Dere burde ha pusset opp hos meg, ikke reist på ferie! Mannen min pleier å tåle alt fra moren, men ikke denne gangen. Han sa klart ifra at hun ikke hadde noe med våre penger å gjøre. Siden den dagen har svigermor brutt kontakten. Hun ringer ikke barnebarna heller, men andre slektninger ringer og skjeller oss ut. Vi føler oss ikke skyldige. Mine egne foreldre støtter oss. Vi må reise mens vi er unge, spesielt når svigerfamilien bare trenger penger til innfall – ikke til noe virkelig nødvendig.

Dere burde ha pusset opp for meg, ikke reist på ferie!

Svigerinnen min har lagt meg til byrde at vi dro på ferie og ikke brukte pengene på å pusse opp leiligheten hennes. Hennes hjem er pent, i god stand oppussingen er bare en innskytelse. Hun mener vi skal være sponsorer, enda hun lett kunne betalt for det selv.

Vi er veldig nøysomme, mannen min og jeg. Vi nedbetaler boliglån og har to tenåringsbarn. Etter alle disse årene med ekteskap, var dette første gang vi reiste bort om sommeren.

Tidligere har vi kun hatt råd til å feriere i marka eller i ei enkel hytte ved en skogstjern. Våre barn har ikke sett stort av verden, så vi bestemte oss for å kjøpe en tur til Italia. Vi måtte virkelig stramme inn livreima, men det var verdt hvert øre.

Svigerinnen min sa med en gang etter bryllupet at hun ikke skulle være barnevakt for barnebarna sine. Jeg tok det til etterretning og ba aldri om hjelp. Så alle ferier og helger måtte barna mine tilbringe hos mine foreldre, for mannen min og jeg hadde fulltidsjobb. Jeg har egentlig aldri klandret henne, for det er et tiltak å oppdra to barn. Dessuten er hun pensjonist og har rett til å nyte livet.

Hun meldte seg på svømming, dro på bussturer og utstillinger. Fortsatt, den dag i dag, lever hun et svært aktivt liv. Problemet var bare det økonomiske alt hun fant på, måtte barna betale for. Uansett boliglån, utgifter og barn det viktigste var å hjelpe mamma.

I tillegg ga hun ektemannen min oppgaver hver helg hjelpe til, fikse, montere. Men i år mistet hun helt bakkekontakten: hun ville ha hele boligen malt på nytt. Vi har alle ønsker, men man må leve med at ikke alt lar seg gjøre. Ikke sant? Dessuten malte vi hele stedet grundig for bare fem år siden, det ser fortsatt nytt og pent ut.

Svigerinnen visste ikke at vi skulle til Italia. Vi hadde egentlig ikke tenkt å fortelle henne det heller bare stenge leiligheten og dra. Så det gjorde vi.

Mens vi var borte, kom hun forbi huset vårt. Da hun fant døra låst, ringte hun mannen min, og han svarte rett ut at vi var i Italia. Hun la bare på røret, og da vi kom hjem, blåste det opp til storm.

Dere kunne varslet meg. Og dessuten, hvor fikk dere pengene fra? Dere burde pusse opp leiligheten min istedenfor å dra på ferie.

Vanligvis tier mannen min stille og gir seg for henne, men ikke denne gangen. Han sa rett ut at hun aldri har bidratt til våre penger.

Siden da har svigerinnen min holdt seg borte. Ikke et ord til barnebarna, ikke en telefonsamtale. Til gjengjeld begynte andre slektninger å ringe. De fortalte hvor slemme vi var. Jeg og mannen min har ingen dårlig samvittighet. Mine foreldre støtter oss. Vi må reise mens vi fortsatt er unge, særlig når svigerinnen ikke egentlig trengte oppussingen det var bare et innfall, ikke noe viktig.