Den usynlige venninnen
Rundt Ingrid hadde det de siste tre dagene samlet seg en mengde elever. Jenta hadde blitt kjent over hele skolen som spåkone og ekte sjelesørger. Alle ville ha sin del av hennes visdom. De ventet på henne utenfor toalettet, benket seg ved siden av henne i kantinen, og overøste henne med sjokolade, tegnebøker med lekser, og andre gaver som hun merkelig nok nektet å ta imot.
Jeg liker Stian fra 5B. Tror du vi kan få familie sammen? drømte klassevenninnen Signe høyt.
Jeg vil ikke anbefale det. Stian ser hyggelig ut, men han pirker seg i nesa og spiser det han finner. Matproblemer får dere neppe, men annet vil det ikke bli. Hele livet vil han vel bare sitte og pirke, svarte Ingrid mens hun tygde på et knekkebrød og slurpet i seg bringebærsaft.
Æsj! Så ekkelt! Men hva med Marius? Han får bare seksere og har begynt å spille gitar, smilte jenta drømmende igjen.
Marius plager katter, bandt hermetikkbokser i halen på pusen hjemme hos meg og jaget den ut i hagen. Han blir hardhjertet, og forresten han kommer nok til å begynne å drikke.
Hvorfor tror du det?
Har du sett en edru gitarist, da? Og du burde ikke stresse med gutter ennå, lev for deg selv. Bedre å rette opp matteleksene dine og slutte å bite negler, ellers får du innvollsorm, sa Ingrid tørt.
Pål fra 4C dunket borti Signe så hun sklei ned til enden av benken: Jeg har ingen venner. Alle kaller meg tjukk og vil ikke leke med meg.
På onsdag starter påmelding til bryting. Spør gymlæreren, da vil de i hvert fall slutte å terge deg, selv om du ikke nødvendigvis blir slankere. Og forresten, ikke kast kjæresten din rundt på den måten mer.
Ingrid reiste seg, tok brettet og gikk for å sette det på plass ved oppvasken.
Ingrid, synes du jeg burde ta førerkortet nå i år eller vente til neste år? spurte geografilæreren, Grete, i forbifarten.
Du må jo ha bil for å ta lappen, Grete. Du har fortsatt bare den gamle Poloen til faren din. Ser du forskjellen?
Ja, kanskje…
Ingrid himlet med øynene, vasket hendene og svarte:
Selg hula og kjøp heller sykkel og shorts, etter et par måneder kjører vennene dine deg til jobben uansett. Men best er det å ta boliglån nå når bankrentene er som smeltet smør, det er ikke særlig stas å bo med foreldrene når du er 35. Det sier jeg som ekspert.
Omfavnet av fortumlede blikk vralta Ingrid til klasserommet for håndarbeidstimen.
På førti minutter, mens de andre lærte om målebånd og prøvde å tre nålen i symaskinen, hadde Ingrid stoppet et hull i sine egne bukser, sydd inn et skjørt og heklet et par sokker hun ga til håndarbeidslæreren, og forklarte at gravide må holde føttene varme. Læreren fikk plutselig «vondt i magen», forsvant til apoteket for å kjøpe graviditetstest, og dagen etter ble hele klassen traktert med saftig sjokoladekake som takk fra læreren til Ingrid.
Hjemme var alt like snodig. Ingrid kjeftet på moren for å kjøpe ferdigkarbonader og lagde heller hjemmelagde kjøttkaker. Om kvelden droppet hun YouTube og begynte å lese «De tre musketerer», mens hun hvisket med noen usynlig ved siden av seg. Faren kikket spent bak datamaskinen, og Ingrid bemerket sarkastisk at han burde sitte rettere. I stedet for å surfe på tvilsomme nettsider, hadde det vært lurere om han gikk ut og sparket støvet ut av teppet.
Ryktene om Ingrid spredte seg. Lærerne ba om hasteinnkalling til skolepsykologen. Hele lærerkollegiet og rektor samlet seg midt i skoletiden.
Ingrid, kjære deg, er det noen som er slemme med deg på skolen? startet psykologen, som hadde kassehøyt skjegg og briller.
Jeg plages bare av at skolen fikk tildelt millioner av kroner, men i gymsalen kjøpte de bare en gammel bukk og to meter tau, svarte Ingrid, monotont.
Alle snudde seg mot rektor, som brått forsvant ut vinduet med barnlig letthet.
Har du ingen venner?
Vennskap er en drøm, svarte Ingrid med tomt blikk mens hun snurret på flettene. I dag leker dere sisten, i morgen vasker bestevenninnen din opp etter deg mens du fyller ut selvangivelsen.
Selvangivelse? Oppvask? Hvor har du det fra?
Fra venninnen min.
Der har vi problemet! Kan du invitere henne hit?
Hun er allerede her, svarte Ingrid rolig, og alle fikk frysninger.
Vi ser henne ikke. Hva heter hun?
Ragnhild Emilie.
Nåda, hvor gammel er hun?
Syttifem.
Hva mer forteller hun deg?
Hun sier du må pusse tennene fra tannkjøttet, at hunden i gården vår ikke er slem, bare redd og sulten, og at man ikke må glemme slektninger. Og at du har feilaktig eiendomsskatt for de siste fem årene. Ta en tur til kommunen og få det regnet om etter markedspris, ikke etter ligningsverdi.
Psykologen noterte ivrig, med dobbeltstreker under det siste.
Foreldrene ble oppringt over høyttaleranlegget, og på direkten smalt faren til:
Vent! Det er jo det mamma het! Hun døde for ti år siden!
Klasserommet ble fylt med sukk og mumlende bønner.
Nettopp, ti år har gått, og ingen har vært innom henne eller sett til grava. Alt er grodd igjen, gjerdet henger skjevt, sa Ingrid med såret stemme.
Eh, jeg tenkte, men så har jeg alltid så mye å gjøre, mumlet faren i telefonen.
Seansen ble avsluttet.
Neste dag reiste familien samlet ut til Tåsen kirkegård. Ingrid hadde aldri sett bestemoren, bare hørt små brokker fra farens historier. Det tok en stund å finne graven, for marmormarken hadde vokst ut over det som var en furuskog før. Ingrid la et knippe gule tulipaner i en halvplastsflaske, faren rettet på gjerdet, moren fikk ryddet vekk ugresset.
Pappa, bestemor sier du er et godt menneske, men at du har grodd fast i jobben og på internett, derfor har du ikke tid til noe, ikke engang til meg.
Faren ble blank i blikket og nikket rødmende.
Si at vi skal skjerpe oss, svarte han, og strøk henne over hodet, og så den bleke billedrammen på steinen.
Nå har hun fått ro, hun kommer ikke til meg mer, men jeg kommer til å savne henne. Hun var så snill, morsom og klok.
Det stemmer. Bestemor var gjennomskuende god. Sier hun noe mer?
Ja, hun sier forresten at den agurkdietten din er bare tull. Vil du ned i vekt, finn deg et treningssenter. Og å åpne valutakonto var ikke særlig lurt du må alltid sjekke nøye før slike beslutninger. Og når det gjelder den billige betongen du bestilte til grunnmuren på badstua…
