I oppveksten var jeg, broren min og søsteren min ganske jevnaldrende. Jeg arvet ofte klær og eiendeler etter søsteren min. Mens hun fikk oppmerksomhet og spesielle privilegier, følte jeg meg oversett og forsømt. Mine foreldre brukte mye penger på utdanningen hennes, mens jeg måtte klare meg selv. Selv om jeg presterte godt på skolen, viste de verken interesse eller glede over det jeg oppnådde.
Usikkerheten jeg bar med meg, gjorde at jeg ikke klarte å si ifra eller kreve rettferdighet for meg selv. Da jeg kom inn på Universitetet i Oslo, et av de mest anerkjente stedene å studere, fikk jeg ikke noen anerkjennelse hjemmefra. I stedet fikk jeg høre at jeg fikk finne meg en jobb om jeg ikke klarte å skaffe meg stipend. Skuffet over likegyldigheten deres, flyttet jeg på studenthybel der jeg møtte min fremtidige ektemann. Under studietiden ble jeg gravid, og vi bestemte oss for å gifte oss.
Foreldrene mine var sterkt imot det, og de ba meg til og med om å vurdere abort. De kjeftet, bannet og nektet meg både økonomisk og følelsesmessig støtte. Samtidig kjøpte de en dyr bil til søsteren min. Uten støtte fra dem, fødte jeg en sønn, og familien til ektemannen min hjalp oss med å skaffe en leilighet. Foreldrene mine tok kontakt innerst motvillig, uten ekte interesse for livet mitt.
Årene gikk, sønnen min vokste til, og jeg fikk enda et barn. Livet mitt ble bedre, takket være ektemannen min og hans omsorgsfulle familie. En dag ringte moren min og fortalte at søsteren min skulle gifte seg. Hun ba meg ta opp et lån for å finansiere bryllupet hennes. Da jeg nektet, ble jeg fullstendig avvist hun sa rett ut at jeg ikke lenger hadde noen familie.
Det var da jeg innså at nok var nok: jeg måtte stå opp for meg selv og sette grenser. Jeg hadde lidd nok av neglisjering og urettferdig behandling. Nå hadde jeg skapt min egen familie, fylt av kjærlighet og omtanke. Jeg lærte at en ekte familie bygges av kjærlighet og gjensidig respekt ikke bare av blodsbånd. Dette ga meg styrken til å se livet mitt i et nytt lys og sette pris på de relasjonene som virkelig betyr noe.
