Den andre svigermoren
Da Sigrun kom inn i leiligheten, fikk hun straks øye på svigermorens støvletter som stod midt i inngangen. Det ble tydelig at det ikke kom til å bli noen hvile.
Ingrid Larsen dukket opp fra kjøkkenet med et ansiktsuttrykk som om hun stod i retten som tiltalt.
Har du sett den dumme gamle nok en gang? spurte hun. Hus, mann, barn alt dette er jo liksom bortkastet. Bra at jeg kom inn, ellers hadde de sittet der sultne.
Ingrid, Morten visste at jeg måtte bli sen i dag. Jeg har laget middag; han trenger bare å varme den opp. Han hadde klart seg helt fint uten din hjelp, svarte Sigrun.
I de ti årene hun har vært gift med Morten, har Sigrun blitt vant til at svigermoren alltid er misfornøyd, og hun reagerer knapt på ordene hennes, som om de bare var bakgrunnsstøy fra en radio som går fra morgen til kveld.
Det var ikke lett i starten. Ingrid ble den andre svigermoren for Sigrun. Den første, Liv Hansen, var en taktfull kvinne. Hun gravde seg aldri inn i sønnens liv, ga aldri uønskede råd, og påtrengte seg ikke.
Men når hun ble trengt, var hun alltid der. Sigrun husker hvordan svigermoren satt opp om natten med den tremåneder gamle Synnøve, da lille jenta forvekslet dag med natt, og hvordan hun kom inn og tok barnebarnet med på tur, og sa:
Ikke gjør noe nå, bare sov. Lars kommer, han lager selv middag.
Da Synnøve ble fem år, ble Oles fabrikken hvor han jobbet rammet av en ulykke, og Sigrun ble enke.
Liv, som hadde mistet sin eneste sønn, kastet seg over svigerdatteren og barnebarnet i den vanskelige tiden. I de første tre månedene etter tapet bodde de sammen og støttet hverandre.
Sigrun foreslo at Liv skulle bli boende, men Liv flyttet til sin egen leilighet:
Sigrun, du er bare 28 år. Du er ung, du vil finne din egen lykke. Hvorfor skal jeg snuble i dine sko?
Etter tre år med Morten forlot Sigrun ham ikke. Foreldrene hans bodde langt unna, så den første svigermoren ble nesten som en mor for henne, mens Liv aldri hørte svigerdatterens hjerte slå.
Derfor slo Ingrids oppførsel, som mente hun hadde rett til å styre i svigerdatterens leilighet som husmor, Sigrun hardt i ansiktet.
Etter det første besøket fra den andre svigermoren ba hun mannen forklare til moren at hun bare kom på besøk. Alt måtte avtales på forhånd.
På Ingrids påstand om at hun kun ønsket å hjelpe og handlet av gode intensjoner svarte Sigrun:
Jeg er ikke lenger åtteten år gammel. Jeg har jo allerede vært selvstendig siden jeg flyttet hjemmefra.
Etter at jeg har vært gift i sju år, trenger jeg ikke å bli lært opp i matlaging eller rengjøring. Jeg kan selv lære andre hva som er riktig.
Jeg kommer til deg, Ingrid, og går rundt med en hvit klut jeg skal gjøre en liten inspeksjon.
Morten støttet sin kone, og når moren i blant mistet tråden, ordnet han opp selv.
Sigrun fikk til slutt den andre svigermoren til å holde seg unna hvordan hun fører husholdningen og oppdrar barna. Så da Sigrun etter ett år med sitt andre ekteskap ble mor til en sønn, holdt Ingrid seg borte med sine råd. Men hun ville så gjerne blande seg inn!
Svigermoren hadde en venninne som stadig fortalte Ingrid hvordan hun oppdro den yngre sønnen sin.
Selvfølgelig ville Ingrid også dele dette med venninnen, men hun hadde ingenting å skryte av. Det eneste hun hadde, var at hun hele tiden ba Sigrun om å stoppe å besøke Liv og hjelpe henne.
Det hadde vært fint om den gamle kvinnen var en nær slektning! Da Kaja var liten, sendte Sigrun henne på hytta om sommeren det gled meg.
Men nå har jenta gått på skole, og Sigrun kjører fortsatt frem og tilbake. Det er år etter år! Hun dukker opp to eller tre ganger i uken, sa hun til vennen.
Det siste året besøkte Sigrun den første svigermoren oftere. Ingrid kalte Liv gammel, selv om Liv bare var syv år eldre enn henne selv.
Men alder gjør ingen ung, og sykdom gjør ingen vakrere, så Liv ble kraftig svekket. Sigrun besøkte henne både på sykehuset og hjemme.
Du bruker familiepengene på en fremmed, bemerket svigermoren.
Ikke bekymre deg, Ingrid, Liv har solgt hytta når hun ble syk, så hun har penger til behandling, og hun vil ikke låne dem av deg, svarte svigerdatteren.
Da Liv ble svært dårlig, anskaffet Sigrun en pleier og tok fri fra jobben for å tilbringe halve dagen ved henne mens Morten var på arbeid og sønnen på skolen.
Selv om dette kun utsatte Livs bortgang, døde hun etter en stund.
Da viste Ingrid stor interesse for arvespørsmålet etter den første svigermoren.
Hun solgte hytta, men har ikke brukt opp alle pengene på ett år. Pensjonen hennes er også god, så hun har nok sparinger.
En toroms leilighet vil helt sikkert tilfalle arvingene, funderte Ingrid, men Sigrun spurte ingenting, redd for svar.
Hun spurte i stedet sønnen, og svaret hans var ikke beroligende.
På hvem står testamentet? Naturligvis på Kaja hun er barnebarnet.
Så hvorfor løp du til den gamle? spurte moren. Åh, jeg ser for meg at hun kommer til å gråte!
Ikke bekymre deg for meg, sa Sigrun til svigermoren. Jeg har lenge visst at Liv vil etterlate alt til Kaja. Jeg tok henne til notaren for et år siden.
Hvorfor løp du rundt henne når du visste at ingenting ville gå i stykker for deg? undret Ingrid. La Kaja ta vare på henne.
Jeg kunne forklart, men jeg er redd du ikke ville forstå, svarte Sigrun.
På rett tid ble arven ordnet, Kaja fikk alle papirer på leiligheten og innskuddet.
Det ble besluttet at så lenge hun studerer og bor på hybelfellesskapet, skal leiligheten leies ut, og pengene settes inn på hennes konto.
Når Kaja er ferdig med universitetet, bestemmer hun selv om hun vil flytte tilbake til hjembyen eller bli i regionshovedstaden. Da vil hun selge leiligheten og kjøpe en ny.
Da Ingrid hørte at leiligheten skulle leies ut, foreslo hun:
Hvorfor slippe inn fremmede? De vil bare ødelegge. La Kine bo der i mellomtiden.
Den 35år gamle Kine var Ingrids yngre datter og bodde fortsatt med mor. Hun var pen, hadde en god figur, hadde en universitetsutdanning og jobbet. Romantiske forhold kom og gikk, men ekteskap kom aldri.
Ingrid var naturlig bekymret for datteren.
Hvorfor lykkes det aldri for Kine? Sigrun, en enke med barn, har fått Morten til seg! tenkte hun.
Hun tenkte at hvis datteren fikk sin egen leilighet, kunne hun gifte seg.
Det spiller ingen rolle at leiligheten nå tilhører Kaja, resonnerte hun. I løpet av trefire år kan alt skje kanskje Kaja finner en mann med leilighet, da kan vi overtale henne til å gi den til Kine. Men hun holdt disse planene for seg selv.
Hvor skuffende det var da Kaja nektet Kine å flytte inn i leiligheten!
Hun betaler ikke like mye som andre leietakere, sa Kaja. Jeg skal ta opp lån i fremtiden. Kanskje jeg flytter til hovedstaden etter studiene. Da kan jeg spare penger.
Grådig, Kine, du er bare opptatt av deg selv, kommenterte svigermoren. Begge bare tenker på egen vinning. Kanskje Kine hadde blitt gift for tre år siden om hun hadde hatt en leilighet.
Mamma, du har en treroms leilighet. Selg den, kjøp en ettroms til Kine, foreslo Morten.
Så interessant du er, protesterte moren. Den treroms er min, den er ikke din del. Hvorfor skal jeg på et høyt alderdomsstadium bo på et trangt sted? Jeg har bodd i denne leiligheten hele livet, og jeg har ingen planer om å flytte.
Det er ikke Morten som er interessant, men dere, innførte Sigrun. Dere vil ikke ofre deres egen leilighet til deres egen datter, men dere roper om hjelp til en fremmed.
Slik endte det med at Kine ble igjen med mor. Kaja leide leiligheten mens hun studerte, solgte den senere og kjøpte en ny i regionshovedstaden.
Hun besøkte også hovedstaden, men bare i en uke. Som man sier: «Det er finest der man ikke er».
Hva synes du om dette? Legg igjen en kommentar og trykk på like.
