Lars satt alene i et hjørne og gråt stille. Han skjønte ikke hva han hadde gjort galt. Hvorfor hadde mamma og pappa forlatt ham og sendt ham til barnehjemmet? Lars hadde jo alltid elsket dem og gjort sitt beste for å være lydig.
Hans biologiske mor forlot ham allerede på barselhjemmet. Etterpå ble han adoptert av Ingrid og Erik. De var et barnløst par som ønsket seg et barn, og hentet derfor lille Lars fra barnehjemmet. Erik klarte aldri å føle at gutten var hans egen. Han kjente på at Lars tilhørte en annen familie, at han aldri virkelig kunne bli hans sønn. Ingrid, derimot, ble veldig glad i Lars, tok ham på fanget og viste mye omsorg, men heller ikke hun klarte å bli hans ordentlige mor.
Årene gikk og Lars vokste opp i familien, alltid full av kjærlighet og respekt for foreldrene sine. En dag oppdaget Ingrid at hun var gravid. Hun ble overlykkelig. Da hun fortalte dette til Erik, var de så glade begge to.
Etter dette sluttet foreldrene mine helt å bry seg om Lars. Han begynte å irritere dem og de ble stadig mer utålmodige rundt ham. Erik begynte til og med å slå gutten. De hadde fått nok; nå var det ikke lenger plass til Lars. De bestemte seg for å levere gutten tilbake til barnehjemmet, skrev under på papirene og fikk gjennom rettssystemet fratatt foreldreretten.
Etter at saken var avgjort i retten, kom Ingrid bort til Lars og forklarte at han nå skulle bo på barnehjemmet. Lars gråt og ropte på mamma, men hun snudde bare ryggen til og gikk. Den lille gutten var bare fem år og hadde blitt sviktet av de menneskene han stolte mest på. Han hadde blitt forlatt to ganger; først av sin biologiske mor, og deretter av sine adoptivforeldre.
Dommeren som avsa dommen, sto ved siden og så på scenen. Så gikk hun bort til kvinnen fra barnehjemmet og sa hun ønsket å adoptere Lars. Det gjorde vondt å se et barn bli sveket av de han elsket. Dommeren, som het Karin, tok raskt hånd om papirarbeidet. Det tok ikke lang tid før Lars kom hjem til henne.
Karin begynte straks å kalle ham med kjælenavn, “Larsen min”, og etter kort tid hadde Lars glemt de gamle foreldrene og ble sterkt knyttet til Karin. Årene gikk og Lars gjorde det svært bra på skolen. Han fullførte videregående med toppkarakterer og kom inn på medisinstudiet. Da han var ferdigutdannet, fikk han jobb ved en god klinikk.
En dag kom det en mann på kontoret hans Lars kjente ham igjen med en gang. Det var Erik, hans første adoptivfar. Erik fortalte at Ingrid døde i barselseng, og at barnet ikke overlevde. Etter dette begynte han å drikke tungt. Senere møtte han Marit som hjalp ham ut av avhengigheten og fikk ham til å søke behandling.
Slik havnet han til slutt hos Lars. Selv om Lars var ung, husket han godt hvordan Erik hadde behandlet ham. Men han husket også legeløftet sitt og hjalp Erik så godt han kunne. Skjebnen hadde allerede straffet Erik og Ingrid hardt. Alle vet at man ikke skal såre foreldreløse barn. Lars valgte å være klok: han hevnet seg ikke. Livet hadde allerede gitt Erik og Ingrid sin straff.
