Denne situasjonen oppstår en fredagskveld i sommer. Min mann er på jobb, og jeg og datteren min, Ingrid, drar til torget for å handle mat.
Etter at vi er ferdige med handleturen, går vi hjemover.
Vel hjemme begynner vi med husarbeid; Ingrid vasker mens jeg starter på middagen.
Plutselig hører jeg lyden av bremser utenfor. Det viser seg å være noen slektninger fra Bergen; min kusine Kari, mannen hennes Eirik, og deres 15 år gamle datter Sofie.
Jeg inviterer dem inn, dekker bordet i full fart og spør hva som har skjedd. Da viser det seg at Kari hadde bursdag i går, og de bestemte seg for å besøke oss i Oslo spontant.
Jeg er selvfølgelig ikke forberedt på gjester. Mens de drikker te, ringer jeg mannen min, Lars, og forteller om situasjonen. Han foreslår at vi kan grille, og sier at vi har tilfeldigvis svinekjøtt i fryseren, perfekt til grillspyd.
Jeg forklarer dem at jeg ikke var forberedt på besøk, men tilbyr grillspyd: Vi marinerer kjøttet nå, og om en time eller to er alt klart akkurat tidsnok til at Lars kommer hjem fra jobb.
Slektningene nikker, går inn i stua, legger seg på sofaen, skrur på TV-en og begynner å se på norske serier.
Jeg blir litt satt ut av dette. Jeg spør Eirik om han kan hjelpe meg med å kutte kjøttet, men han klager på at hånden hans gjør vondt, og Kari mumler at hun føler seg sliten etter reisen. Hun legger seg over på siden og ser videre på TV.
Jeg snur meg stille tilbake og begynner å kutte og marinere kjøttet selv. Til slutt får jeg og Ingrid gjort alt, dekker bordet de kommer ikke en eneste gang for å tilby hjelp.
Når Lars kommer hjem, forklarer jeg rolig hva som har skjedd. Han blir overrasket: De slektningene dine har virkelig frekkhetens nådegave sier han, og ber dem til bords.
Mens vi spiser, er det pinlig stillhet. Eirik tar straks tre grillspyd og begynner å spise som om han ikke har fått mat på en uke. Lars ser på dem, og jeg merker han ikke liker hele situasjonen.
Etter middagen spør jeg om de kan bli med å ta oppvasken kanskje de får litt samvittighet nå? Men nei: Kari sier hun har fått manikyr og at Sofie ikke kan ta oppvasken.
Deretter kommer det: Det er sent, vi blir her i natt. Vi kan bare sove i senga deres, fordi Eirik må ha en hard seng på grunn av ryggen.
Da mister Lars besinnelsen og roper:
Tror dere dette er hotell med tjenere? Nå pakker dere sammen og drar hjem, straks!
Jeg blir overrasket og prøver å roe ham ned, men idet slektningene ser reaksjonen spurter de ut av huset, hopper inn i bilen og kjører av gårde.
