En kveld kom jeg hjem og ble virkelig overrasket. Min datter sto midt i stua og pakket tingene sine: klær, sminke, elektronikk. Jeg spurte hvor hun skulle.
Det viste seg at min 18 år gamle Ingrid plutselig følte seg voksen. Jeg utbrøt til og med et «hva i all verden» av overraskelse. Da sa Ingrid:
Mamma, jeg flytter ut. Jeg skal bo sammen med Eirik.
Hva mener du, flytter ut? Hvem er denne gutten? Vil du ikke la oss hilse på? Hvem skal betale for at dere kan bo sammen? Har han foreldre? Synes du ikke dette går litt fort? spurte jeg.
Mamma, slapp av. Vi lever i det 21. århundre. Jeg er voksen og har mitt eget liv! svarte Ingrid.
Jeg sa ingenting mer. Jeg begynte å innse at jeg var maktesløs. Jeg så hvordan Ingrid pakket sammen greiene sine, og jeg tok et stille farvel med alt sammen. Mixmasteren hadde jeg uansett ikke brukt på flere år. Hun pakket seg ferdig og gikk. Ut av vinduet så jeg en ung mann som hjalp henne med å bære koffertene ut i bilen. Hvis hun først har valgt å leve et voksent liv, så la henne prøve! Vi får se hvordan det går. Dagen etter skiftet jeg låser i døra, hvem vet hva både Ingrid og hennes nye kjæreste kunne finne på.
Noen dager gikk. Jeg hørte ikke et ord fra datteren min. Jeg hadde ikke regnet med at voksenlivet hennes skulle begynne så eksplosivt og plutselig. Plutselig fikk jeg en telefon fra Ingrid:
Mamma, kan du betale for skolepengene mine?
Jeg kjente et stikk i magen hun ringte bare for å spørre om penger. Hun spurte ikke en gang hvordan jeg hadde det.
Nei. Du ønsket å være uavhengig. Jeg blander meg ikke opp i dine ting.
Supert, takk, mamma! sa Ingrid snurt, også la hun på.
Akkurat slik hun ville ha det. Nå får hun erfare hvordan voksenlivet faktisk er.
Jeg bestemte meg for å gjøre om Ingrids rom til kontor. Hun bodde jo ikke hjemme lenger. Jeg lette opp et fint skrivebord og noen stoler. Senga lot jeg stå, for endre skjer det kanskje hun kommer tilbake.
To uker gikk. Jeg var på vei hjem fra jobben en ettermiddag, da jeg så Ingrid stå utenfor døra med posene sine. Hun så urolig og sliten ut.
Hvorfor ga du ikke beskjed om at du kom, Ingrid?
Jeg syntes det var flaut, mamma Er du ikke glad for å se meg? spurte hun og tørket vekk noen tårer.
Selvfølgelig er jeg glad for å se deg, Ingrid. Hva ellers? Kom inn.
Vi gikk inn. Ingrid begynte å legge tingene sine tilbake på rommet. Men kaffetrakteren var ikke med. Det viste seg at den sto igjen hjemme hos kjæresten og moren hans. Moren hans hadde holdt tilbake det som en slags betaling for rom og mat. Forresten er Eirik tretti år gammel. Da Ingrid skjønte at jeg ikke kom til å betale for studiene hennes, ba hun Eirik om hjelp, men han hadde ikke planer om å ta noe ansvar for henne eller betale for utdanningen hennes.
Det jeg lurer mest på, er hva som gikk gjennom hodet til Eirik da han tok med seg min arbeidsledige datter hjem til foreldrene sine?
Press «Like» and get the best posts on Facebook ↓
