Kjære dagbok,
I dag skjedde noe som får meg til å tenke på hvor lett livet kan gå fra rolig til kaotisk på et øyeblikk. Datteren min, lille Mats, spurte bestemoren om hun kunne passe på ham mens jeg skulle på jobb. Jeg fikk samtalen fra min gode venn, Olav, som fortalte meg om sin egen situasjon.
Olavs kone, Solveig, har nettopp fått en sønn på seks måneder. Olav er sjåfør og pleier å komme hjem først etter klokken seks, men denne morgenen brøt bilen sammen på vei tilbake fra leveransen. Han måtte levere den på verkstedet i Oslo, og da han kom dit, ble feilen straks oppdaget. De manglet bare den nødvendige delen, så de lovet at den ville være klar tidlig neste dag. Arbeidsgiveren ga ham fri, slik at han kunne gå hjem.
Olav var lettet og bestemte seg for å overraske Solveig. Han ringte henne ikke, og han sa ingenting om at han ville være hjemme tidligere enn vanlig. Han låste seg inn med nøkkelen, og snek seg stille inn i leiligheten. Jeg tenkte meg at han sikkert var litt sliten, for han hadde tilbrakt halv dagen under bilens panser og var langt fra frisk. Han sprang rett inn i dusjen, dro av seg den skitne arbeidsklæren og gikk rett inn på rommet hvor Solveig og den lille søv så.
Mens Olav var på vei inn, hadde Solveig nettopp avtalt med sin mor, Inger, om å ta en tur til fastlegen. De skulle også ha besøk av Olavs foreldre, Gunnar og Helga, som gjerne ville se barnebarnet. Da Olav kom inn, ble han møtt av et overrasket blikk fra både foreldre og svigermor. Han stod der naken, med bare et håndkle som eneste dekke.
«God morgen», sa han nervøst og dekket seg så raskt som mulig med en arm. Gunnar, svigerfaren, svarte med et høflig «God morgen, god morgen», mens Helga så på ham med et blikk som kunne ha vært både overrasket og forvirret.
Etter et kort øyeblikk klarte Olav å finne frem en skjorte og ruslet ned til butikken for å kjøpe noen nødvendige ting. På ti minutter var han tilbake, og vi satt alle rundt bordet med glass av brennevin. Jeg tenkte på hvor pinlig det kunne ha blitt, men Olav tok ansvar og sa:
«Jeg håper egentlig at dette lille uhellet kan forbli vår lille hemmelighet.»
Inger spurte nysgjerrig: «Hva er det du vil snakke om?»
Olav la til: «Min kone merket ingenting alt er fortsatt i orden.»
Jeg takket ham for at han tok tak i situasjonen med ro. Til slutt konkluderte vi med at den beste måten å unngå slike pinlige øyeblikk på, er å alltid gi beskjed om når man kommer hjem, spesielt når svigerforeldre er på besøk.
Dette har fått meg til å innse hvor viktig åpen kommunikasjon er i et ekteskap, og hvor lett en liten misforståelse kan vokse til en større krise hvis man ikke er ærlig med hverandre.
Med håp om en roligere kveld,
Olav.
