Dagen jeg fant ut at søsteren min skulle gifte seg med min eksmann.
Jeg var gift i sju år. Vi hadde vært sammen siden vi var unge. Vi bygde et hjem sammen kjøpte møbler, la planer for fremtiden, og alt virket normalt. Forholdet tok slutt da jeg oppdaget at han hadde funnet en annen. Jeg fant meldinger, merkelige tidsplaner, og stadig nye bortforklaringer. Da jeg til slutt konfronterte ham, innrømmet han alt. Han sa han ikke var lykkelig lenger. Vi skilte oss. Jeg var knust, og trakk meg fullstendig unna både fra ham og resten av familien min. Jeg forlot Norge og kuttet all kontakt.
I denne tiden visste jeg ingenting om livet hans. Jeg hadde blokkert ham overalt. Jeg spurte aldri om ham, ingen i familien sa noe heller. Jeg antok at han var ute av livet deres for lengst.
Da jeg kom hjem igjen, begynte jeg sakte å gjenoppta kontakten med familien bursdager, familiesammenkomster, noen telefonsamtaler. Ingen nevnte noe spesielt. Ingenting som kunne forberede meg på det som skulle komme.
Søsteren min og jeg har alltid vært «greie» med hverandre, men aldri nære. Vi snakket, men delte aldri det innerste.
For tre måneder siden ringte hun og spurte om vi kunne møtes. Vi traff hverandre på en kafé. Hun virket nervøs da hun kom inn. Hun fortalte at hun skulle gifte seg, og ville at jeg skulle være forloveren hennes.
Jeg spurte hvem hun skulle gifte seg med. Hun ble stille noen sekunder. Så sa hun navnet.
Det var min eksmann.
Jeg ba henne gjenta det. Hun gjorde det. Hun forklarte at de hadde vært sammen i to år. To år. Det betydde at forholdet deres startet etter at jeg var skilt. Altså han hadde ikke bare gått videre men gått til min egen søster.
Jeg spurte om familien visste. Hun sa «ja», at det var vanskelig i starten, men etter hvert hadde alle akseptert det. At han nå igjen var en del av familien denne gangen som hennes kjæreste. Og at de ikke hadde sagt noe til meg fordi de ikke «visste hvordan», med tanke på hvor vondt jeg hadde hatt det.
Samme dag ringte jeg mamma. Hun bekreftet at alle visste. At de med vilje ikke hadde fortalt meg det, for å unngå konflikt. Hun ba meg være «voksen» og ikke lage problemer i familien. Hun sa bryllupet allerede var under planlegging, og at de ikke ønsket noe drama.
Jeg nektet å være forlover. Jeg har ikke engang bekreftet om jeg dukker opp i det hele tatt.
Siden har kontakten med familien vært minimal. Bryllupet skal visst gå sin gang. Søsteren min er fortsatt sammen med ham.
Og nå mener visst alle at det er jeg som er umoden.
Kanskje er jeg det?
