Hei, jeg må fortelle deg om det første store sviket Pål opplevde en lekse han har med seg hele livet.
Pål har alltid vært litt usikker på grunn av høyden sin. I barnehagen i Oslo var han den minste av alle selv jentene så ut til å stå litt høyere enn ham. Han hadde ingen venner, lekte helt alene, og når de andre barna tok leker fra ham, satt han bare stille og tok det som det kom, uten å klage til foreldrene.
På skolen endret ikke noe seg. De kalte ham «lillelappen», ertet ham, og han knyttet bare nevene tettere. Da mobbingen ble for mye, ba han foreldrene om å melde ham på en idrettsvirksomhet.
Et par år senere var han nesten ikke igjen. Han hadde vokst, blitt sterkere, kroppen var muskuløs og godt trent. Allerede i 8. trinn begynte noen av jentene å vise interesse, men Pål husket alle barndommens såre ord og ville ikke slippe noen inn så lett.
Den første romansen og første skuffelsen
Da han begynte på universitetet i Bergen, endret livet seg. Han ble mer selvsikker, fikk lett kontakt med folk rundt seg, og jentene viste straks interesse.
Slik møtte han Solveig en student som leide en leilighet på Grünerløkka. I begynnelsen gikk han bare med henne til trappen, men en dag inviterte hun ham inn. Så startet deres nærkontakt.
Det ga ham likevel ingen ekte lykke. En kveld, med hjertet i hånden, foreslo Pål:
La oss gifte oss.
Solveig lo og svarte:
Pål, du har hele livet foran deg! Du er pen, sporty, og tro meg, du får mange jenter. Du kan date hvem du vil, så kan du velge den beste.
Er du alvorlig? stemmen hans ble kald.
Selvfølgelig! hun rykket på skuldrene. Jeg har en forlovet. Han er den peneste og rikeste i nabolaget, sender meg jevnlig penger så jeg slipper å bo på hybel. Vi ser hverandre bare i feriene, men med deg tilbringer jeg nettene.
De ordene slo ham rett i hjertet.
Så jeg er bare et midlertidig alternativ? spurte han med bitterhet.
Pål, jeg liker deg virkelig! Men du forstår det jo selv
Pål reiste seg, begynte å pakke.
Er du fornærmet? lo Solveig mens hun så ham gå. Det er bra du får vite sannheten nå. Ikke stol på jenter med en gang, bli bedre kjent med dem før du åpner hjertet ditt.
Pål gikk bort, følte seg utnyttet.
Hjemme hos moren, i stedet for knuste illusjoner
Da han kom hjem, slapp han kufferten sin ved døren.
Hva er det som har skjedd, gutten? spurte moren bekymret. Skal du ikke gifte deg?
Ikke nå, mamma, svarte han kort og trakk frem en ring fra lommen. Her, du får den. Den kommer til å være mer nytte for deg enn for meg.
Moren så på ham med en trist blikk.
For et vakkert ring, jeg skal bære den selv, sukket hun. Kom på kjøkkenet, jeg har laget dine favorittboller og brygget peppermynte-te. La oss sette oss ned og prate.
Pål følte varmen og omsorgen som hadde manglet de siste dagene.
Et nytt slag mot selvfølelsen
På universitetet unngikk han å møte Solveig, men hun oppførte seg som om ingenting hadde skjedd. Etter forelesningene gikk hun hånd i hånd med Knut, hvisket med ham, og forsvant så i et ukjent hjørne.
Pål skjønte at ordene hennes bare var unnskyldninger. Han var bare et midlertidig tidsfordriv, en erstatning til neste passende alternativ.
Den tanken satt som en bitter smak i magen.
Et par dager senere fikk han en ny test.
Pål, kom på bursdagen min! ropte Tuva, en av de vakreste studentene i klassen, plutselig frem.
Men var dette en sjanse på ekte, eller bare en ny felle?
Det er alt for nå. Vi får se hva som skjer videre. Ha det!
