Maria vokste opp i en liten bygd noen hundre kilometer fra Oslo. For å komme dit om sommeren måtte hun ta robåt over en stri elv, mens på vinteren var det den snøkledde hovedveien hun måtte kjempe seg gjennom.
Men til tross for isolasjonen bodde det mange mennesker i bygda. Alle kjente alle, snakket sammen, delte sine bekymringer og hjalp hverandre så godt de kunne.
Maria var etterlengtet datter i familien, men… moren hennes fikk henne utenfor ekteskap.
Faren til jenta var Hans en høy og kjekk mann, ektemannen til morens beste venninne. Ingen kunne ane at det var han som var den egentlige faren til Maria. Han oppdro allerede tre barn og hadde aldri hatt tanker om å bryte opp egen familie. Og Marias mor ville ikke ødelegge venninnens hjem.
Siden fødselen hadde Ingrid (Hans datter) og Maria vært som limt sammen. De lekte, gikk i samme klasse på skolen og startet som små jenter på musikkskolen sammen. Begge hadde et spesielt gehør, de avsluttet skolen med flotte karakterer og drømte om å studere musikk i byen.
Men livet tok en annen vending etter at de var ferdige med grunnskolen. Kusinene som ikke visste at de egentlig var halvsøstre skilte lag. Ingrid dro videre, mens Maria ble værende i hjembygda. Sakte sluttet de å holde kontakt, og i flere år var det ingen kommunikasjon mellom dem.
Barndomsdrømmene ble med tiden bare vanlige minner, ingen av dem begynte på musikkskole. Ingrid utdannet seg til teknolog, Maria ble en alminnelig frisør. Årene raste forbi, Maria giftet seg, fikk to sønner, og bare av og til husket hun på Ingrid, den gode venninnen fra barndommen.
Alt dette endret seg da legene fant en svulst hos Marias mor. Maria gjorde alt hun klarte for å hjelpe henne. Men alle hemmeligheter må før eller siden ut i lyset. Rett før moren gikk bort, betrodde hun Maria en hemmelighet:
Din far… Din far… Kom nærmere, jenta mi…
Maria kjente hvordan gulvet forsvant under henne. Hun hadde vokst opp sammen med sin egen søster, uten å vite det! At de alltid var like i sine ønsker fikk plutselig en årsak blodet fra samme far.
For å finne telefonnummeret til sin søster måtte Maria jobbe hardt. Faren Hans hadde flyttet til byen sammen med Ingrid for lenge siden, og alle spor virket tapt. Etter mange forsøk og litt hjelp fra folk i bygda, fikk hun likevel tak i Ingrids nummer.
Med skjelvende hender tastet hun nummeret, og en gledesutbrudd lød i røret da Ingrid skjønte hvem som ringte. Maria forstod raskt at denne nyheten ikke kunne deles over telefon, og de avtalte å møtes ansikt til ansikt.
Noen dager senere reiste Ingrid opp til bygda igjen. Jentene satt lenge sammen, snakket varmt om barndommen, skoleårene, alle dager de hadde delt. Gleden over å møtes igjen etter så mange år var nesten overveldende. Nå støttet de hverandre, dro på besøk til hverandre, og Maria kunne endelig snakke med sin egen far.
Hans ba om tilgivelse til sin kone, og hun tilga ham. Nå kommer både Hans og Ingrid på besøk til Maria, og sammen drar de til stedet hvor hennes mor ligger. Hans snakker med sine barnebarn, og guttene gleder seg over endelig å ha fått en bestefar. Slik ble livet deres sannheten kom endelig frem etter alle år, uten å ødelegge for noen.
