Når jeg er på jobben i Oslo, går mannen min, Einar, for å hente barna fra barnehagen, og når jeg går mot ham, åpner han ikke døren. Jeg bor nå sammen med foreldrene mine i Bergen, mens barna bor hos Einar. Det er ikke fordi han elsker dem så høyt, men fordi han har bestemt seg for å straffe meg på denne måten.
Vår møte var god fra starten. En felles venn introduserte oss, og vi likte hverandre umiddelbart, så vi bestemte oss for å ikke utsette bryllupet. Ett år senere gifter vi oss i en liten kirke i Trondheim. Jeg venter allerede på vårt første barn, og både mine foreldre og hans foreldre hjelper oss med å finne en leilighet. De kjøper en beskjeden ettromsleilighet for 6500kr i måneden. Den er liten, men den er vår egen.
Kort tid etter at sønnen Magnus blir født, starter problemene. Einar er ikke forberedt på at den lille kan være urolig og sove lite om natten. Han blir irritert over leker som ligger strødd over gulvet og bleier som henger på døren. Han liker heller ikke at jeg må bruke all min tid på Magnus.
Et år senere får jeg en ny godnyhet: jeg venter igjen, og en datter, Liv, blir født. Forholdet til Einar forverres ytterligere. Å bo i en ettromsleilighet er trangt og ubehagelig. Han blir ofte irritert, og vi krangler stadig. Einar legger skylden på meg for alt: på at foreldrene våre ikke har skaffet en større leilighet, på at jeg har gått opp i vekt etter to fødsler, på at jeg er en dårlig mor, på at jeg oppdrar barna feil og på at de lager støy. Jeg ser at familien sakte begynner å falle fra hverandre.
Jeg bestemmer meg for å sette barna i barnehage og søke jobb. Før var jeg hjemme. Dessverre kommer Einar stadig oftere hjem beruset. Kravene hans mot meg og barna øker, så jeg bestemmer meg for at jeg kan forlate ham og bo i en leiebolig med barna hvis jeg tjener egne penger.
Jeg får en jobb som resepsjonist i et kontor i Oslo, og jeg møter en hyggelig mann, Anders. Vi begynner å gå på date, og det blir en slags ventil for meg. Hjemme venter kun vask, klesvask, matlaging, stryking og en beruset mann. En dag blir jeg lei av alt og tar en beslutning.
Jeg tar med Magnus og Liv og drar. Jeg tilbringer noen dager hos foreldrene mine, og deretter leier jeg en liten leilighet i Stavanger for 8200kr i måneden. En dag, mens jeg er på jobb, kommer Einar til barnehagen og henter barna. Jeg går mot ham, men han åpner ikke døren, selv om han er hjemme.
Nå stiller han meg ett betingelse: enten kommer jeg hjem, eller han vil gå videre med skilsmissen, beholde barna og kreve underholdsbidrag fra meg. Jeg er redd for at dette skal skje, for han har gode kontakter, og retten kan lett dømme til hans fordel.
Det verste er at han i det hele tatt ikke bryr seg om barna. Han bruker dem bare for å manipulere meg. I mitt hjerte vet jeg at hvis jeg ikke gir etter for hans krav, vil barna nok bli lei av ham og komme tilbake til meg. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å vente på den dagen.
