Jeg er 66 år gammel og fortalte barna mine at jeg ikke har lyst til å tilbringe de siste årene av livet mitt med å sitte barnevakt for barnebarna.
Alle tre stod samlet foran meg og stirret som om jeg nettopp hadde sagt at jeg skulle bli med i en sirkusgruppe. Eldste datteren min, Ingrid, var nær å miste kaffekoppen. Sønnen min, Lars, tok av seg brillene, som om det skulle gjøre noe med det han nettopp hadde hørt. Yngste datteren min, Signe, stod bare med åpen munn uten å si et ord.
Hva sa du, mamma? spurte Ingrid.
Akkurat det dere hørte, svarte jeg og la armene i kors. Jeg er 66, og har bestemt meg for at jeg ikke skal bruke de siste årene som gratis barnevakt. Jeg har allerede oppdratt tre barn. Jeg har gjort min del.
Men mamma begynte Lars.
Ikke noe “men”. Dere valgte å få barn selv. Jeg har allerede hatt nok år med bleier, matpakker og å vente oppe til dere kom hjem fra fest. Nok er nok!
Signe klarte endelig å få frem noen ord:
Hva skal du gjøre, da?
Jeg satte meg godt til rette i min favorittstol den som de alltid vil kaste fordi den er “for gammel”.
Jo, jeg har meldt meg på salsakurs, kjøpt billetter til cruise med venninner, og annenhver tirsdag går jeg på malekurs… Å ja, jeg har skaffet meg Tinder.
HVA?! ropte alle tre i kor.
Hva er så rart med det? Naboen fra oppgangen er ganske hyggelig, har alle tennene i behold og kan faktisk lage mat.
Ingrid sank ned i sofaen.
Dette kan ikke være sant…
Jo, dette skjer, kjære. Dere kan komme på besøk, men må avtale på forhånd. Kalenderen min er ganske full.
Lars var fortsatt i sjokk:
Men… familielørdagene?
På lørdager har jeg zumba. Kanskje vi kan flytte dem… Vent, på onsdager har jeg bokklubb. Hva med torsdag annenhver uke?
Jeg så hvordan de utvekslet panikkblikk. Det var herlig.
Så ble jeg litt mer alvorlig.
Hør her… jeg elsker dere av hele mitt hjerte. Og jeg kommer til å elske barnebarna når de kommer. Men denne bestemoren har besøksplan ikke barnevaktuniform.
Hvis dere vil at jeg skal passe barna, er det priser:
500 kroner i timen,
1000 hvis det er bleier,
2000 hvis de er syke.
Mamma, du kan da ikke ta betalt! utbrøt Ingrid.
Ok, da får dere familiepris 30 % mindre enn det dere ellers ville betalt til en profesjonell barnevakt. Jeg godtar også Vipps.
Dere skulle sett ansiktene deres.
Men til slutt innså de poenget.
Nå kommer de på besøk, hjelper til, og når jeg passer barnebarna (for ja, jeg gjør det jeg er ikke steinhjerte), så gjør jeg det fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må.
Og ja jeg dro faktisk på date med naboen.
Han lager helt fantastisk mat.
Hvor gammel var du da du begynte å sette grenser for familien din?
Eller er du fortsatt i “ja”-modus til alt?
Jeg har lært at det aldri er for sent å ta ansvar for egen tid.
