Da hun rørte i gryta, tok jeg frem antibakterielle våtservietter fra vesken og begynte å tørke bestikket. Hun så på meg.
Jeg hadde nettopp hastet inn i tanten min Unnis leilighet i Oslo for å levere noen papirer. Vi treffes bare til jul, men nå hadde noe brått skjedd. Hun er ikke i god form, men det har ingenting med økonomi å gjøre. Jeg er ikke gjerrig; jeg mener at renhet og orden er livsnødvendig. Man kan leve enkelt, men hjemmet må holdes i orden.
På veggen henger det mengder med støvfangerere. Ulike småfigurer, serviser og hermetikkglass er stablet i bunker på flere tiere. På badet står katten Minka sin kattedo tanten vasker den en gang i uken. Søppelet hoper seg rett ved føttene. Leiligheten lukter av avløpsvann og råtnende mat.
Unni tilbød meg noe å spise og begynte å sette bordet. Da hun stilte tallerkener, la jeg merke til at de var skitne. Mens hun helte noe fra gryta, trakk jeg frem våtserviettene og tørket bestikket i all hast.
Hun oppdaget det. Da jeg begynte å pille i maten, spurte hun med en knasende stemme:
Er du ikke sulten, eller smaker det deg ikke?
Hva skulle jeg svare? Har du noen gang vært i en liknende situasjon?
