Da mannen kom hjem med sitt nyeste funn, brøt kona ut i en så hjertelig latter at de tre kattungene, som stormet til på lyden, søkte ly bak hennes ben. Kattemoren, straks hun fikk øye på sine små, vred seg ut av mannens grepet og begynte iherdig å vaske dem.
Sjåføren av den lille lastebilen, som hver dag fraktet de mest varierte småpakker rundt i Oslo, fikk en bunke adresser og arbeidsoppgaver før dagens skift. Utenfor byen lå det et lite depot, med ti like biler; her var det parkering, et lunt pauserom, og et system som registrerte de ansattes inn- og utgang.
Han satte seg i førersetet, vridde nøkkelen, og den slitne bilen hostet, ristet og lagde de vante ulydene. Da lunsjpausen kom, slo han av motoren og var på vei til spisebordene, men da hørte han plutselig en underlig lyd under panseret.
Som om det pep fra et belte eller viften skrapte mot noe selv om alt var av. Han kastet et blikk på de andre sjåførene, som satt og skrøt over leveransene sine, før han bestemte seg for å sjekke. Han åpnet panseret og ble stående, stum av forskrekkelse. På toppen av viftedekselet, rett ved kjølerista, satt det en bitteliten svart kattunge, flekket med olje, og pep fortvilet.
Mannens bein sviktet et øyeblikk. Han lente seg tungt mot skjermen, og forestilte seg hva han kunne ha funnet, om ungen hadde havnet blant motorens voldsomme bevegelige deler. Samlet seg, løftet forsiktig kattungen, lukket panseret, og krøp inn i kabinen.
Hjemme fikk han høre det:
Vrakpant! Tåpe! Titter du aldri etter før du kjører? Hva om du hadde drept den? Føler du deg ikke ansvarlig? Hører du? Neste gang kan du like godt sove i bilen!
Han forsøkte å forsvare seg, gestikulerende, mens kattungen malte nyfornøyd i konas hender før den lynraskt ble båret mot badet. Derfra kom smørsanger, hvisking og myke kysselyder.
Mannen sukket tungt. Han prøvde å huske når han sist hørte slike milde ord til seg selv. Minner var det lite av, så han gikk ut og dro tilbake på jobb.
Neste morgen, nå mer obs enn før, åpnet han panseret rent. Så bøyer han seg og sjekker under bilen. Og der
Der satt det en rød-og-hvit kattunge! Den pep muntert og løp mot ham så fort han nærmet seg. Forvirret løftet han den andre ungen, forsøkte å forstå hvor den kom fra, og tenkte på konas salve. Han styrte hjemover.
Denne gangen så kona på ham med respekt.
Godt gjort! sa hun varmt. Dette er det smarteste du har gjort på tjue år.
Flink! sa hun, løftet også denne kattungen mot badet, fulgt av gårsdagens funn.
Dagen ble glidende lett for ham; selvtilliten steg, og kvelden kom, familien samlet seg til middag, nå fire stykker de to kattungene klatret mot kona, klore og lekte, mens hun lo så hjertelig, så ekte, som i unge dager. Det var den latteren han hadde forelsket seg i.
Neste morgen bøyer han seg igjen under bilen.
Gud bedre! utbrøt han.
En grå kattunge med hvite tegninger dukket opp. Han tok med også denne hjem.
Om kvelden dro kona ham til en klok gammel kvinne, kjent som vis kvinnemager. Hun gransket mannen, og slo fast: to kjærlighetsbesvergelser, tre forbannelser og et onde. Resultat: en måneds arbeid og 5 500 kroner.
Morgenen etter gruet han seg til å nærme seg bilen. Han røk, samlet mot, og så under bilen Da så han kattemoren en stor grå, med hengende jur, tydelig mor til de tre ungene.
Hva nå? spurte han, oppgitt. Hva har jeg gjort nå?
Han åpnet døren kattemoren mjauet og hoppet inn.
Da han bar inn den voksne katten, lo kona så smittende lenge at kattungene kom løpende, redde og klamret seg til bena hennes. Kattemoren kom fri, og kastet seg over de små for å vaske dem.
Han betraktet scenen med et forundret blikk, som om han for første gang forsto.
Hva er det hun holder på med? spurte han kona.
Kjære, du er så naiv! lo hun. Ser du ikke? Hun har fikset barna sine og seg selv.
Kona strøk kattemoren på siden og ristet mildt på hodet.
Aldri har jeg sett maken, sa hun. For å få til slikt må du tenke som en katt.
Mot slutten av uken erklærte kona at han skulle på fisketur. Overraskelsen gjorde ham målløs, og øynene ble store som tallerkener.
Kom deg av sted, sa hun bestemt. Jeg samler venninnene. Hold deg unna. Skjønner du?
Ja sa han forsiktig, usikker på om han skulle glede seg eller bekymre seg. Men hans mening, det visste han, var ikke mye verdt i dette øyeblikket.
Før han gikk, kom kona bort og kysset ham.
Jeg har alltid visst du er fantastisk, sa hun.
Han gikk ut på trammen, så seg rundt.
Gud, så godt det er her, hvisket han. Hvordan har jeg ikke sett det før?
Fuglene sang ikke bare ute, men også inne i ham selv.
Venninner strømmet på, hver med vinsj flaske og matpakker. Da alle hadde satt seg rundt bordet, strakte den store grå kattemoren seg midt på duken. Kvinnene helte opp champagne og løftet glassene:
For den kloke husfruen som har ordnet barna sine og sitt eget liv!
Ingen husket lenger hva neste skål gikk til. Kattemoren strakte seg og smilte med øynene. Hun visste: her hører hun hjemme.
På sofaen lå de tre små sammenklistret, og sov rolig.
Så derfor: en enkel skål.
Må helse og lykke følge kloke kvinner og menn som får leve sammen med dem.
Og det ønsker jeg dere alle.
