Du, jeg må bare fortelle deg om noe som skjedde nylig. Jeg var innom tanta mi for å levere noen papirer. Vi sees egentlig bare til jul, men denne gangen var det litt krise og jeg måtte stikke innom. Hun har det ikke helt på stell hjemme, og det har egentlig ikke noe med økonomi å gjøre. Jeg er ikke gnien akkurat, men jeg er veldig opptatt av at det skal være rent og ryddig. Man trenger ikke leve luksuriøst, men litt orden må det være.
Hos henne er det så mye nips og ting på veggene at det bare samler støv. Masse små figurer, gamle serviser, og tomme glass etter syltetøy står stablet overalt. På badet står kattedoen, og den vasker hun visst bare en gang i uka. Søpla flyter på gulvet, og det lukter av kloakk og råtten mat gjennom hele leiligheten.
Da jeg skulle gå, spurte hun om jeg ville ha litt mat og begynte å dekke på. Jeg la merke til at tallerkenene og bestikket var ganske skitne. Mens hun øste opp noe fra gryta, fant jeg fram noen antibakterielle våtservietter fra veska og begynte å tørke over gaffelen min.
Hun så det, så klart. Og da jeg satt der og pirket i maten, sa hun:
Er du ikke sulten, eller liker du det ikke?
Hva skulle jeg sagt, liksom? Har du noen gang vært i en sånn situasjon?
