Det var en gang, for mange år siden, at jeg stakk innom tanten min for å gi henne noen papirer. Vanligvis treffes vi bare i høytidene, men denne gangen var det en hastesak. Hun strever ikke på grunn av økonomien, men lever heller ikke så bra. For meg handler det ikke om å være gjerrig, men om at renslighet og orden hører til det aller viktigste. Man kan leve enkelt, men man må holde hjemmet sitt i orden.
Hos tanten min var veggene fulle av småting som samlet støv. Overalt sto det småfigurer, gamle serviser og glass fra syltetøyglass, stablet i hauger. Katten hadde sin kasse på badet som bare ble vasket omtrent én gang i uka. Søppel lå flytende nede ved gulvet. Hele leiligheten luktet avløp og råten mat.
Tanten min, som heter Astrid, tilbød litt mat da jeg kom, og begynte å dekke på bordet. Da hun satte frem tallerkener, la jeg merke til at de var skitne. Mens hun sto og porsjonerte opp middag fra en gammel gryte, tok jeg forsiktig fram noen antibakterielle våtservietter fra vesken min og begynte å tørke av gaflene.
Hun så det. Da jeg begynte å pirke i maten, spurte hun:
Er du ikke sulten, eller smaker det ikke?
Hva kunne jeg si da? Har dere noen gang vært i en lignende situasjon?
