Da Beata fra Oslo oppdaget at hun var gravid, ble familien sjokkert – de likte ikke tanken på at hun var sammen med en mann som ifølge dem ikke kom til å bli værende. Hverdagsjenta Beata, oppvokst med mor og stefar som alltid har støttet henne, satset på privatundervisning i engelsk og møtte Roni fra Guinea, som snart ble hennes store kjærlighet. Da graviditeten ble kjent, fryktet familien ensomhet og fordommer mot barnets utseende. Etter at Roni vendte tilbake til hjemlandet, holdt de kontakt via Skype før Beata, presset av familiens kulde, flyttet til Afrika. Men livet og klimaet der ble tøft, noe som førte dem tilbake til Norge før paret fikk en datter til. Likevel vil ikke Beata ofre kjærligheten bare for å bli akseptert av familien. Nå drømmer de om å starte på nytt i Canada, hvor de håper møtes av større toleranse.

Da Ingrid fikk vite at hun var gravid, ble familien hennes lamslått. Tanken på at hun hadde innledet et forhold med en mann de mente kom til å forsvinne ut av livet hennes like fort som han kom inn, falt slett ikke i smak.

Ingrid vokste opp som ei vanlig jente i Trondheim, i en trygg og varm familie. Moren og stefar hennes gjorde alt for henne, og hun følte seg alltid sett, elsket og ivaretatt. Skolen klarte hun fint, og hun bestod eksamen, men hun visste at å komme inn på universitetet kom til å bli uvisst på grunn av hennes svake engelskkunnskaper.

Ingrid bestemte seg for å ta private timer for å bli bedre i engelsk, og begynte å lete etter en lærer. Hun valgte Moussa, som kom opprinnelig fra Senegal, men som hadde reist til Norge for å studere på NTNU. Han behersket engelsk flytende og hadde undervist privat i flere år. I starten sleit Ingrid med timene, men sakte men sikkert fikk hun sansen for Moussa, og etter hvert utviklet det seg følelser mellom dem som ingen av dem kunne slå fra seg. De klarte ikke å holde seg unna hverandre.

Da Ingrid fortalte familien at hun ventet barn, gikk et sjokk gjennom stua hjemme. Tanken på at hun og barnet skulle stå alene, og at datteren deres måtte vokse opp med et utseende de fryktet ville gjøre henne annerledes enn alle andre på Heimdal, knuget tungt på foreldrenes bekymring.

Etter at Moussa hadde fått eksamenspapirene sine, reiste han faktisk hjem til Senegal igjen. Likevel holdt de to sterk kontakt. De ventet begge spent på den lille, ringte hver dag og snakket lenge over videosamtaler. Ingrid fikk datteren sin på termin, men den kjølige mottakelsen fra familien fikk henne til å fatte en tung beslutning: sammen måtte de reise til Senegal.

Livet i Afrika ble vanskelig både Ingrid og Moussa slet med å venne seg til klimaet, alt føltes fremmed og varmt og intenst. Til slutt måtte de returnere til Norge igjen. Etter noen år fikk de enda en datter. Men kontakten med familien var fortsatt brutt foreldrene hennes nektet å tilgi, og Ingrid nektet å leve uten mannen hun elsket bare for å gjøre noen andre tilfreds.

Nå har paret planer om å flytte til Canada. De håper det norske krone og alle deres drømmer om et mer inkluderende samfunn, vil finne grobunn i landet langt mot vest, der folk møter fremmede med større åpenhet.