Broren min fortalte meg at moren vår hadde lagt hendene sine på kona hans, og straks skjønte jeg at dette luktet svidd.
Midt under sommerferien ringte mamma meg i fullstendig panikk. Hun gråt så snørret sprutet, og stemmen dirret som en norsk januardag. Jeg måtte til slutt legge på og ringe broren min for å finne ut hva i all verden som hadde hendt. Men han svarte surt, mente jeg fikk spørre mamma selv for jeg visste jo godt hvorfor tårene trillet. Ja, han hevdet rett ut at det var fortjent! Forvirret som to forvillede elger bestemte jeg og mannen min oss for å kutte ferien, selv om flybillettene kostet flerfoldige tusen kroner og feriebudsjettet allerede blødde.
Da vi kom tilbake til Oslo, satt mamma enda gråtkvalt og forvirret i sofaen med nesen i et lommetørkle. Jeg fant frem noen valerianatabletter og fikk henne til å trekke pusten, og til slutt klarte hun å fortelle hva som hadde skjedd. Da hun kom hjem fra jobb en dag, ble hun sjokkert over å se svigerdatteren altså kona til broren min full av blåmerker. Og siden svigerdatteren attpåtil var gravid, ble hun ekstra bekymret. Instinktivt løp hun bort, klemte henne og spurte skjelvende hva som hadde skjedd. Akkurat da braste broren min inn døra og svigerinnen min spratt opp, hylte og beskyldte mamma for å ha slått henne!
Mamma stod målløs og skjønte like lite som en svensk turist på Oslobesøk. Broren min, som tydeligvis hadde glemt det meste av sunn fornuft den dagen, snudde på hælen, tok kona med seg og kastet stakkars mamma ut av huset. Deretter tok han konen til legevakten, hvor hun dessverre mistet barnet. Han nektet å høre på forklaringer, unngikk oss andre, og var sinna på mamma som en hissig odelsgutt. Men jeg hadde en sterk følelse av at det luktet ugler i mosen, og valgte å stole på mammas versjon. Heldigvis kom sannheten for en dag fra det aller siste stedet vi hadde ventet.
Det var en venninne av svigerinnen min, en skikkelig snill jente fra Drammen, som fortalte meg den virkelige historien. Hun avslørte at dette egentlig var et luretrekk fra svigerinnen min for å få broren min til å hive sin egen mor på dør. Hun hadde nemlig selv arrangert at hun mistet barnet. Da broren min fikk høre dette, så det ut som om han svelget en hel akevitt flaske i ett drag. Han ble rasende og kastet svigerinnen ut av huset øyeblikkelig. Så ba han mamma på sine knær om unnskyldning.
En mors hjerte er laget av tålmodighet større enn Dovrefjell. Til tross for alt dette kaoset, åpnet mamma armene brede som Hardangerfjorden og tok sønnen hjem igjen.
