Min bror bodde sammen med sin første kone i en evighet, nesten så man skulle tro de hadde signert en leiekontrakt på livstid. Denne damen var hakket mer gnien enn en elg på påskefjellet, og det å gå i tottene på folk, det var nærmest fritidssyssel for henne. Svigermor og svigerfar fikk heller aldri stå høyt i kurs, for å si det mildt. Min bror holdt ut i årevis, men til slutt rant begeret over, og han gikk til skilsmisse. Så tok han mot til seg og giftet seg igjen. Den nye kona hadde en datter fra før, og min bror hadde verken barn fra det første eller det andre ekteskapet. Men skjebnen er en luring, for ikke lenge etter døde også hans andre kone.
Steddatteren ble voksen, giftet seg og fløy ut av redet. Plutselig var min bror alene, og syntes det var på tide å pusse opp litt. Da han flyttet på bokhylla, fant han et lass med gamle dokumenter og tenkte for ordens skyld at han skulle sjekke om en glemt pengeseddel eller to lå skjult. Men i stedet for penger, fant han en bunke med brev.
En jente hadde skrevet brev til faren sin og fortalt at hun var veldig glad i ham, ventet på svar og var fryktelig trist. Hun fortalte om skolelivet og hverdagen sin. Da han så returadressen, gikk det et lys opp. Der hadde han faktisk vært stasjonert som ung, i en bitteliten by langt utenfor allfarvei og ja, han hadde forelsket seg der. Det viste seg at han hadde gjort en kvinne gravid uten å ane det, og den første kona hans hadde for sikkerhets skyld stjålet brevene og aldri fortalt ham noe. Rasende ringte han ekskona og konfronterte henne. Og hun bekreftet at, joda, det var faktisk hans datter. Heldigvis lever vi i internettets tidsalder, så den ikke-biologiske datteren hans brettet opp ermene og satte i gang et aldri så lite detektivarbeid.
Bare noen dager senere ringte telefonen. I andre enden var hans egen kjøtt og blod. Han kom helt ut av det, visste knapt hvordan han skulle starte, eller hvordan han skulle forklare at han aldri hadde svart. Det viste seg at jenta sin mor var gått bort for lengst. Hun begynte å gråte, fortalte at hun allerede var gift, og at broren min var blitt bestefar. De avtalte å møtes. Min bror gråt av glede endelig skulle han få møte datteren sin. Han håpet at hun ville forstå ham, for han kunne virkelig ikke klandres for noe; han hadde bare ikke visst at hun fantes. Hadde han visst, ville han aldri latt henne vokse opp alene.
