Kjære dagbok,
La kona di bli på hytta en stund til, kom en bestemt stemme fra kjøkkenet. En venninne med datteren kommer på besøk. De tenker å bli i omtrent en uke, kanskje lenger.
Jeg så på mannen min, som også så helt målløs ut.
Mamma, hvilken venninne er det? ropte han etter henne.
Den eneste, helt unik! svarte svigermoren, Ingrid, og gikk inn på rommet.
Hvor skal jeg dra? spurte jeg forvirret.
Lise, du hørte absolutt alt jeg sa, brølte Ingrid med en skarp tone.
Ingrid begynte å rote i garderoben sin. Hun fant fram krystallglassene, de samme som hun alltid bruker til ekstra gjester.
Så, når skal du sende henne av gårde? spurte hun sønnen, Eirik.
Hvem da, mamma? spurte han.
Ikke vær så dum, Eirik, rullet Ingrid med øynene. Du er jo bare en klovn. Du er så rotete.
Mamma, hvorfor får ikke venninnen din et hotellrom? spurte jeg.
Er du sprø? Har du sett prisene? Lise skal bli på hytta en stund til så hun ikke gjør meg til narr.
Da flytter jeg meg også til hytta. Det er sommer, vi tar fri, slapper av.
Det er en god idé, jeg nikket og holdt med mannen.
Nei! Du, gutten, blir her hos meg! ropte Ingrid.
Mamma, vi har en tre-roms leilighet. Du har ditt eget rom, vi har vårt, og stuen står tom la jeg forstå. Venninnen din kan bo der.
Etter første møte med Sigrid forsto jeg at dette kom til å bli vanskelig. Ingrid var imot ekteskapet vårt. Hun ville ikke engang gå i bryllupet til sønnen, og søsteren til Eirik måtte dra ham dit. To måneder har gått siden vielsen, men Ingrid har fortsatt ikke tatt meg inn i familien. Nå bor vi i leiligheten til Eiriks foreldre. Faren hans døde for omtrent ett år siden, og Ingrid er redde for å være alene.
Greit, så la da kona di holde seg på rommet sitt, sa Ingrid.
Ingrid, hvordan skal du forestille deg dette? protesterte jeg.
Jeg finner på noe. svarte hun.
Når kommer den hemmelige venninnen din?
Hun burde være her snart, så hun på klokken.
Døren ringte.
Så punktlig, bemerket jeg.
Ingrid løp for å åpne, og Eirik og jeg fulgte etter.
God dag, Sigrid!
Hei, Ingrid!
En kraftig kvinne steg inn, etterfulgt av datteren hennes.
Møt min prinsesse!
For en skjønnhet, jublet Ingrid med armene i været.
Har prinsessen et navn? flirte Eirik.
Anniken! ropte datteren.
Anniken var en stor jente, rundt 120 kilo.
Ingrid, kan du introdusere oss for resten? spurte Sigrid, og så på meg og Eirik.
Dette er min sønn, Eirik, jeg har fortalt dere om ham.
Jeg husker ham, en snill fyr, smilte Sigrid.
Og dette, Ingrid pekte på Anniken, er hans kusine, søskenbarn!
Jeg fikk kjeft. Eirik brast ut i latter.
Ingrid, du ble avbrutt da Eirik dro meg mot et rom.
Lise, la oss holde kjeft en stund.
Hvorfor? spurte jeg.
Forstår du ikke hva som skjer?
Forklar.
Det virker som mamma har invitert en venninne av en spesiell grunn.
Jeg begynner å se det. Moren din har funnet en ny kone til deg.
La oss se hva de gjør videre, men vi vil alltid kunne si sannheten.
Vi gikk tilbake til gangen hvor gjestene skiftet klær.
Eirik, hjelp Anniken med den fine sekken, befalte Ingrid.
Ingrid, hvor er leiligheten vår?
Her er dere, Ingrid førte dem inn i stuen.
Om kvelden satte vi oss til middag. Ingrid hadde dekket et overdådig bord som om det var julefeiring. Anniken satt i midten, med moren og svigermoren ved siden av. Jeg satt separat fra Eirik, som Ingrid hadde bestemt. Prinsessen spiste kylling med poteter, mens de to eldre damene så på med tårer i øynene.
Anniken, spis i vei, ropte Ingrid.
Hun har hatt dårlig appetitt i det siste, beklaget Sigrid. Hun har tapt litt vekt.
Hva har skjedd? spurte Ingrid.
En ubesvart forelskelse! Hun falt for en gutt, men han løp fra henne!
Kanskje hun ville spise ham! ropte Eirik.
Jeg lo så jeg nesten falt fra bordet.
Eirik, hvor er manerene dine? så Ingrid streng på ham.
Unnskyld, jeg mente ingen ære.
Middagen fortsatte, og de fleste drakk litt for mye.
Jeg vil komme med en viktig kunngjøring, tok Sigrid ordet.
De vil begynne å slå seg sammen, hvisket Eirik til meg.
Kjære Ingrid, kjære Eirik, søster! Jeg vil at våre familier skal forenes, min prinsesse skal gifte seg med Eirik!
Vi er enige! ropte Ingrid og klappet i hendene.
Eirik brast ut i latter igjen, og jeg stormet ut av kjøkkenet.
Jeg har også en kunngjøring! ropte jeg etter et minutt.
Hva er det? brølte Ingrid.
Jeg venter barn! erklærte jeg høyt.
Du skryter, svarte Ingrid.
Fra din sønn, Ingrid, og her er beviset! jeg tok frem en graviditetstest som tydelig viste to streker.
Anniken spiste kyllingen, mens Sigrid hadde en liten slump i glasset.
Fra ditt søskenbarn? spurte hun med store øyne.
Nei, vi sover sammen, og skjuler ingenting! Vi har til og med holdt en bryllupsseremoni! erklærte Eirik.
Anniken, stå opp og gå ut! befalte Sigrid.
Mamma, jeg har ikke spist opp kyllingen ennå, protesterte prinsessen.
Vi vil ikke bli i dette ulykkelige huset lenger! ropte Sigrid.
Sigrid og prinsessen løp mot døren, og Ingrid fulgte etter.
Sigrid, ikke bry dere om dem, de er bare spøker.
Så dumme deres vitser! Ingrid, vi burde nok avslutte kontakten!
Etter dette gikk de to kraftige damene sin vei. Eirik og jeg ble igjen, og lo ved bordet. Ingrid holdt seg såret i en uke, men vi ga henne ikke så mye oppmerksomhet.
Dette har lært meg at familie kan bli så komplisert som et snøstorm på fjellet, men at ærlighet og humor kan holde oss på rett vei. Jeg må huske å alltid stå støtt for det jeg tror på, uansett hvor bråkete huset blir.
Slutt på dagens opptegnelse.
