Ble hushjelp
Da Ingrid bestemmer seg for å gifte seg, blir både sønnen hennes, Mats, og svigerdatteren, Sigrid, fullstendig sjokkert over nyheten og aner ikke hvordan de bør reagere.
Er du helt sikker på at du vil snu livet ditt på hodet i den alderen? spør Sigrid, mens hun ser bekymret på Mats.
Mamma, må du virkelig ta så drastiske grep? sier Mats nervøst. Jeg skjønner at du har vært alene lenge og brukt mesteparten av livet på å oppdra meg, men å gifte seg nå? Jeg synes ikke det er så klokt.
Dere er unge, og tenker deretter, svarer Ingrid rolig. Jeg er seksti-tre år og ingen kan vite hvor mye tid jeg har igjen. Men jeg har rett til å leve resten av livet sammen med noen jeg er glad i.
Da kan dere vel vente litt før dere gifter dere, forsøker Mats å resonnere. Du har bare kjent denne Einar i et par måneder, og er klar til å endre hele livet ditt.
I vår alder kan vi ikke vente, og det er ingen poeng i å sløse tid, svarer Ingrid. Hva skal jeg vite, liksom? Han er to år eldre, bor i en stor leilighet på Majorstuen sammen med datteren og hennes familie, har god pensjon og hytte på Hvaler.
Hvor skal dere bo da? undrer Mats. Vi bor jo fortsatt sammen, og det er ikke plass til én til hos oss.
Slapp av, Einar har ikke tenkt å flytte inn hos oss, jeg flytter til ham. Leiligheten hans er stor, og jeg har allerede kommet godt overens med datteren alle er voksne, så det blir ikke noe drama.
Mats er urolig, og Sigrid prøver å få ham til å se morens valg fra hennes side.
Kanskje vi bare er egoister? filosoferer hun. Det er jo praktisk for oss at din mor hjelper til med Åsa, men hun har rett til sitt eget liv. Nå som sjansen har kommet, bør vi ikke stå i veien.
Men hvorfor gifte seg? Kunne de ikke bare levd sammen? spør Mats. Det siste vi trenger er bryllup med brud i hvit kjole og masse sirkus.
Folk fra den generasjonen synes kanskje det føles tryggere og mer ordentlig med formelt giftemål, mener Sigrid.
Til slutt gifter Ingrid seg med Einar, som hun tilfeldigvis møtte på Karl Johans gate, og hun flytter inn i hans leilighet. Først går alt bra: Familien tar henne imot, ektemannen er grei, og Ingrid tror hun på slutten av livet har funnet sin egen lykke hver dag føles som en gave. Men så kommer små utfordringer etter hvert som hun blir en del av den nye familien.
Kan du lage fårikål til middag? spør Einar sin datter, Marit. Jeg skulle gjort det selv, men har overtid på jobben og rekker ingenting. Du har jo god tid.
Ingrid forstår hentydningen og tar på seg matlagingen. Snart følger hun opp med handling, vasking, klesvask og til og med turer til hytta.
Siden vi er gift nå, er hytta på Hvaler vårt felles ansvar, erklærer Einar. Marit og mannen har aldri tid til å reise dit, barnebarnet vårt er for liten, så du og jeg får ta alt sammen.
Ingrid protesterer ikke, for hun liker at familien bygger på fellesskap og støtte. Hos eksmannen, som var lat og slu, ble det aldri slik han stakk av da Mats fylte ti, og siden har ingen hørt fra ham. Nå føles alt riktig, så Ingrid synes ikke arbeidet er tungt, og hun blir ikke irritert av slitenhet.
Mamma, du er ikke akkurat noen gartner på hytta, sier Mats. Du får sikkert høyt blodtrykk etter hver tur dit er det verdt det?
Absolutt, det er jo hyggelig å holde på, svarer Ingrid. Når vi får masse poteter og bær, deler vi selvfølgelig med dere.
Men Mats har sine tvil; på flere måneder har verken Ingrid eller hennes nye familie bedt Mats og Sigrid inn på middag ikke engang for å bli kjent. De har invitert Einar til seg, han sier han skal komme, men det blir aldri noe av. Til slutt gir de opp å presse på, og aksepterer at den nye familien ikke ønsker nær kontakt. Alt de ønsker, er å vite at mor har det bra.
En stund går alt fint, Ingrid er fornøyd. Men det blir stadig mer å gjøre, og hun begynner å merke det. Når de drar til hytta, klager Einar straks over vondt i ryggen og hjertet, og Ingrid får gjøre alt arbeidet fra å dra greiner til å rake løv og kaste søppel.
Skal vi ha lapskaus igjen? spør Marits mann, Odd nervøst. Vi spiste det i går, jeg håpet det ble noe annet i dag.
Hadde ikke tid til å lage noe nytt og fikk ikke handlet, forklarer Ingrid slitent. Jeg har vasket alle gardiner og hengt dem opp, ble tung i hodet og måtte hvile litt.
Jeg liker egentlig ikke lapskaus, mumler Odd og skyver tallerkenen unna.
I morgen skal Ingrid lage et festmåltid for oss, forsikrer Einar fort.
Neste dag står Ingrid lenge på kjøkkenet, og på et kvarter er alt spist opp. Hun rydder, hun vasker og slik fortsetter det. Misnøye fra Marit og Odd viser seg stadig oftere, og Einar tar alltid deres side og gir Ingrid skylden.
Jeg er ikke ung lenger, jeg blir sliten. Hvorfor skal jeg gjøre alt alene? protesterer hun en dag.
Du er min kone, så du må holde orden her i huset, minner Einar henne om.
Som din kone har jeg ikke bare plikter jeg har rettigheter også, gråter Ingrid.
Hun roer seg etterpå, prøver igjen å gjøre alle til lags og skape hygge hjemme. Men en dag blir det for mye.
Den dagen skal Marit og Odd til venner, og ønsker å la datteren være hos Ingrid.
Barnebarnet vårt kan være med bestefar eller gå med dere, for jeg skal til barnebarnet mitt hun har bursdag i dag, sier Ingrid.
Skal vi virkelig innrette oss etter deg? utbryter Marit sint.
Dere må ikke men jeg har heller ingen plikt til å passe henne, påpeker Ingrid. Jeg sa ifra på tirsdag, det er min barnebarns bursdag. Ikke bare ignorerte dere det, nå vil dere også binde meg til huset.
Sånn går det ikke, svarer Einar irritert. Marit har laget planer, og din barnebarn er liten og kan feires i morgen også.
Ingenting skjer om vi alle går til mine barn, eller du blir hjemme med barnebarnet til jeg er tilbake, sier Ingrid bestemt.
Jeg tenkte meg vel at dette ikke kom til å gå, snerrer Marit. Hun lager kjedelig mat, vasker dårlig og tenker bare på seg selv.
Og du mener det selv etter alt jeg har gjort her de siste månedene? spør Ingrid Einar. Vil du ha en kone eller trengte du hushjelp til hele familien?
Nå tar du feil og prøver å gjøre meg til syndebukken, sier Einar snurt. Ikke lag problemer uten grunn.
Jeg spurte bare, og har rett på et ærlig svar, står Ingrid på.
Hvis du vil være sånn, får du gjøre som du vil men i mitt hus aksepteres ikke en slik holdning til plikter, sier Einar stolt.
Da sier jeg opp, sier Ingrid og begynner å pakke sine ting.
Tar dere imot en «fortapt» bestemor igjen? spør hun og sleper bagen og bursdagsgaven. Gikk til bryllup, kom hjem igjen, orker ikke mer bare si: Tar dere imot eller ei?
Selvfølgelig, utbryter både Mats og Sigrid og omfavner henne. Rommet ditt står klart vi er glade for å ha deg hjemme igjen.
Glade bare sånn? prøver hun å høre de ordene hun ønsker.
Hvordan kan man være glad for noe annet enn familie? smiler Sigrid.
Da vet Ingrid at hun ikke er hushjelp. Hun hjelper til, og passer Åsa innimellom, men Mats og Sigrid utnytter henne aldri og tar aldri henne forgitt. Her er hun virkelig bare mamma, bestemor og svigermor og medlem av familien, ikke hushjelp. Ingrid flytter tilbake for godt, søker om skilsmisse selv, og prøver å ikke tenke mer på det hun har opplevd.
