Bestemor bestemte seg for å kaste ut barnebarnet sitt og hans kone, og nå har hun valgt å bo alene i en alder av 80 år.
Bestemoren vår er åtti år gammel. For en uke siden kastet hun ut storebroren min og kona hans fra leiligheten sin. Etter det har hun nesten ikke snakket med noen. Hvis jeg sier at vi har lyst til å besøke henne, legger hun på med én gang. Hun åpner ikke døren for noen lenger.
Hvorfor broren min måtte flytte til en leid leilighet vil han ikke si noe om. Jeg ble egentlig ikke overrasket over at bestemor fikk nok av ham, for han har alltid vært ansvarsløs og levd over evne.
Da bestemor begynte å bo alene og plutselig fikk god plass rundt seg, samlet slekten seg til familieråd unntatt bestemor selv. Spørsmålet alle stilte seg var alvorlig: Hvordan skulle hun klare seg alene når hun var så gammel?
Min fars søster foreslo at hennes datter, som er tretti år og arbeidsledig, kunne flytte inn for å passe på bestemor. Alle visste likevel at denne kusinen var kjent for å være ligeglad og uforsiktig.
Den andre tanten foreslo at bestemor burde flytte inn i en liten ettromsleilighet for å spare penger:
Ungdommen har tatt over. Hvordan skal hun klare å betale husleie for en så stor leilighet?
Onkel tilbød seg å ta vare på bestemor hjemme hos seg, og mente at sønnen hans kunne overta bestemors leilighet. Det hørtes logisk ut for flere det er ikke lett å bo alene når man er åtti år. La de unge klare seg selv, sa de. Alle disse forslagene ble presentert som ekte omtanke for bestemor.
Jeg er urolig for mamma. På denne måten vet jeg at hun er i trygge og omsorgsfulle hender! sa onkel.
Bestemor hadde tidligere bodd med en av sønnene hans, og nå mente han at den andre sønnen kunne flytte inn. Pappa foreslo isteden at bestemor selv fikk bestemme hvordan hun ville leve, men alle andre protesterte voldsomt.
Den første tanten var mest pågående, så til slutt gav alle etter for at kusinen hennes skulle flytte inn. Hun begynte å pakke sakene sine, og bestemor ble innviet i planene på telefon. Bestemor skjønte raskt tegningen og la bare på røret.
Kusina reiste bort til bestemor og hadde allerede begynt å planlegge hva som skulle fikses i leiligheten. Men sånn gikk det ikke. Bestemor ville ikke åpne døren. I stedet sto det et glass med syltede tomater i døråpningen som gave til henne.
Hvordan kan hun bare bo helt alene? utbrøt kusina irritert. Bestemor sier hun aldri egentlig har levd før, og nå skal hun endelig begynne å leve? Hva hvis noe skjer? Hvis hun plutselig blir syk? Aleneheten er jo farlig!
Bestemor tenker ikke på noen andre enn seg selv! Hun har alltid bodd med andre foreldre, bestefar, ektemann, barn, barnebarn, barnebarnets familie. Plutselig vil hun bo for seg selv og det i en treroms leilighet! Det er uhørt! Nå må hun gi plass til neste generasjon!
Bare pappa hadde et nøkternt syn på saken. Han likte ikke tanken på at bestemor skulle flytte. I stedet fant han en løsning: Det var tross alt sant at bestemor ikke kunne overlates til seg selv. Det kan hende alt mulig i hennes alder. Barna hadde ikke engang nøkkel til leiligheten lenger, siden bestemor hadde skiftet alle låsene da hun kastet ut barnebarnet. I en slik alder vet man aldri hva dagen bringer.
Med mammas samtykke fikk pappa satt inn et kamera i leiligheten hennes. Nå kunne alle bekymrede slektninger på dataskjermen se at bestemor ruslet forbi i gangen, sunn og frisk. Bestemor selv likte å lage grimaser når hun visste kameraet filmet henne.
Hun ville betale strøm og regninger selv, dessuten var hun alene og brukte lite. Hun takket dessuten nei til all hjelp, bare familien lot henne være i fred. Nå var alle fornøyd med løsningen. Sånn løste moderne teknologi problemene med uønsket familiebesøk for bestemor.
Det endte bra for alle, bortsett fra at bestemor fortsatt ikke slipper noen inn i leiligheten, ikke engang for en kopp kaffe. I går gikk jeg forbi, og måtte plukke opp et glass med syltetøy fra trappa. Bestemor er tydeligvis fortsatt redd for å miste den friheten og selvstendigheten hun har oppnådd. Men jeg håper at hun en dag slapper litt mer av og slipper oss inn igjen.
