BESTEMOR EN SKYTTSENGEL
Foreldrene til Ingrid husker hun ikke. Faren forlot moren da hun var gravid, og siden hørte hun aldri noe mer fra ham. Moren døde da Ingrid var bare ett år gammel. Kreften kom plutselig, og moren sluknet som et lys.
Det var mormoren, Bestemor Astrid, som tok seg av Ingrid fra hun var liten. Astrid mistet sin egen mann i ung alder og viet hele livet sitt til datteren og barnebarnet. Mellom Ingrid og bestemoren var det et sterkt bånd fra første stund. Bestemor Astrid skjønte alltid hva Ingrid trengte, og de forsto hverandre uten ord.
Alle var glade i Bestemor Astrid. Naboene, lærerne på skolen alle satte pris på henne. Ofte kom hun på foreldremøter med en kurv med boller. Det syntes hun var riktig, så ikke folk skulle sitte sultne rett fra jobb, slitne som de var. Astrid snakket aldri stygt om noen, slarvet ikke, og folk henvendte seg ofte til henne for råd. Ingrid følte seg heldig som hadde en så god bestemor.
Ingrid selv fikk aldri helt orden på privatlivet sitt. Først skole, så universitet, deretter jobb hun hadde alltid det travelt, gjorde ditt og datt. Hun traff gutter, men det stemte aldri, det var alltid noe som ikke var riktig. Dette bekymret Bestemor Astrid.
Du, Ingrid, nå har du vært alene lenge. Skal det aldri dukke opp en skikkelig kar? Du er jo så vakker og smart, jenta mi! Ingrid pleide å tulle det bort, men innerst inne visste hun jo at det kanskje var på tide å stifte familie. Tross alt hadde hun blitt 30 år.
En dag døde bestemoren helt brått. Hun våknet bare ikke en morgen. Hjertet stoppet i søvne. Ingrid klarte ikke å fatte det det var som om hun gikk på autopilot. Hun gikk fortsatt på jobb, dro innom butikken, men hjemme ventet nå bare katten Sofus. Det var så tomt, så stille.
En dag sitter Ingrid på toget, fordypet i en bok. Overfor henne setter det seg en velstelt mann, omtrent 40 år gammel. Han stirrer på henne, men på en hyggelig måte, og Ingrid synes faktisk det føles godt. Han begynner å prate om bøker, noe Ingrid kunne diskutere i timesvis. «Dette er jo som på film,» tenker hun. Da hun egentlig skulle gått av, vil hun plutselig ikke hjem. Mannen som heter Erik inviterer henne på kafé. Ingrid takker ja, glad og spent.
Etter det utvikler det seg en virvelvind av en romanse. De ringer hverandre, sender meldinger, møtes oftere og oftere, selv om Erik ofte virker travel med jobben. Ingrid vet ikke så mye om hans fortid eller familie han unngår slike temaer. Men hun bryr seg ikke, for hun er lykkelig for første gang på lenge.
En dag inviterer Erik henne ut på restaurant i helgen, og gir tydelig inntrykk av at det er en spesiell anledning. Ingrid skjønner raskt hvor det bærer. Endelig skal hun få det hun alltid har ønsket seg mann, barn, et trygt hjem. Synd at bestemor ikke får oppleve det.
Om kvelden ligger Ingrid på sofaen og lurer på hva hun skal ha på seg. Dette blir en dag å huske! Hun blar ivrig i nettbutikk-appen på mobilen, men sovner etter hvert.
Plutselig drømmer hun at Bestemor Astrid kommer inn til henne, iført sin yndlingskjole. Hun setter seg på sofaen, stryker Ingrid over håret. Ingrid blir først forskrekket, men så glad. Bestemor, du er jo død, hvordan er du her? Jeg har aldri vært langt borte, jenta mi. Jeg er med deg hele tiden, ser og hører alt. Jeg vil advare deg: Hold deg unna denne mannen, han har ikke gode hensikter, stol på bestemor. Så forsvinner hun ut i luften.
Ingrid våkner og setter seg opp, forvirret. Hun hadde jo nettopp sett bestemor og nå er hun borte. Hun slår det fra seg som en drøm og leter videre etter kjole, men uroen slipper ikke taket. Hvorfor sa bestemor at Erik ikke er bra, hun kjente ham jo ikke engang? Ingrid sovner igjen uten å ha valgt antrekk.
Dagen nærmer seg. Ingen kjole blir valgt, og Ingrids tanker kretser stadig rundt bestemors advarsel. Hun har aldri hatt slike drømmer før, men kanskje er det noe med det båndet de hadde … Kan virkelig bestemor se henne fra et annet sted?
Så kommer lørdagen. Ingrid tar på seg en gammel kjole og går til restauranten. Humøret er labert, noe Erik merker med én gang. Er det noe galt? spør han. Nei da, svarer hun. Han forsøker å spøke og oppmuntre henne, men stemningen er ikke god. Helt på slutten av kvelden går Erik ned på kne, åpner en eske med en ring akkurat som på film.
Ingrid kjenner svimmelheten komme, det ringer i ørene, og plutselig ser hun bestemor stå utenfor vinduet. Bare ser på henne. Ingrid skjønner straks at dette er et tegn. Unnskyld, Erik, jeg kan ikke … Hvorfor ikke, hva har jeg gjort galt? Ingenting, jeg har bare alltid stolt på bestemor, svarer hun, og stormer ut.
Erik løper etter og øynene hans flammer av raseri. Han rister henne Du vil altså ikke gifte deg med meg? Vær så god, sitt der med den dumme katten din Sofus. Tror du noen vil ha deg, din stakkar! Han forsvinner.
Ingrid er i sjokk. Var dette virkelig kjæresten hennes, den snille, kloke, omsorgsfulle Erik? Så nå skulle hun stå igjen uten familie, uten barn. Alt hun hadde drømt om raste sammen.
Neste dag besøker hun barndomsvennen Andreas, som jobber som etterforskningsleder i politiet. De har alltid kunnet stole på hverandre. Ingrid ber ham sjekke opp Erik, gir bilde og det hun har av opplysninger.
Dagen etter ringer Andreas. Ingrid, du har grunn til å takke din stjerne … og bestemor. Erik er en svindler, kjent for å lure ensomme kvinner, gifte seg med dem, manipulerer til å få leiligheten overført på seg, tar opp store lån i deres navn, og hiver dem så ut og skiller seg. Han har vært i retten flere ganger. Du var heldig som rakte av deg i tide.
Ingrid blir helt stille. Hvordan kunne bestemor vite dette? Livet byr virkelig på under. Takk, bestemor, at du fortsatt passer på meg og reddet meg fra ulykke.
Hun går innom butikken, kjøper litt mat og kattemat til Sofus, og går hjemover med lette skritt, viss på at hun aldri er alene, og at bestemor alltid er der et sted.
De sier at sjelene til våre nærmeste vokter over oss, blir skytssengler, beskytter oss mot fare og motgang … Man vil jo gjerne tro at det er sant.
