10. juni 2024
Jeg parkerte bilen en gate nedenfor svigermors hus. Klokken var 17.45 tidligere ute enn det vi hadde avtalt. «Kanskje setter hun pris på at jeg er punktlig for en gangs skyld», tenkte jeg og strøk kjolen min jevn over lårene. Gaven en antikk brosje jeg hadde lett etter i månedsvis hos samlere lå pent innpakket på baksetet.
Da jeg nærmet meg døra, merket jeg at vinduet i første etasje stod på gløtt. Jeg kunne tydelig høre stemmen til svigermor innenfra:
«Nei, Ragnhild, kan du tro det? Hun spurte ikke engang hvilken kake jeg liker! Bestiller bare noe sånn moderne dessert… Sondre har jo alltid elsket kransekake, og hun » et kort opphold, « skjønner seg ikke på det. Syv år som gift!»
Føttene mine ble tunge som bly. Jeg ble stående som limt fast til grusen.
«Selvfølgelig har jeg sagt det før hun passer ikke for Sondre. Hun jobber jo døgnet rundt på legekontoret sitt og er nesten aldri hjemme. Hvordan skal det bli noe husmor ut av det? I går var jeg en tur innom dem oppvask på benken, støv på hyllene Og hun var selvfølgelig opptatt med en eller annen avansert operasjon!»
Det ble helt stille inni meg. Jeg lente meg mot gjerdet og kjente knærne skjelve. Ikke én dag i løpet av disse syv årene hadde jeg ikke prøvd å være den perfekte svigerdatter: laget mat, vasket, husket hver eneste bursdag, besøkt henne da hun var syk. Og alt dette…
«Nei, jeg sier jo ingenting, men mener du virkelig at den slags kvinne er rett for min sønn? Han fortjener en ordentlig familie, varme, omsorg… Og hun er jo alltid på konferanser og jobber nattevakter. Hun har aldri nevnt noe om barn engang! Kan du fatte det?»
Det snurret i hodet. Automatisk fisket jeg frem telefonen og ringte Sondre.
«Hei, jeg blir litt forsinket. Ja, alt er fint, bare kø på E18.»
Jeg snudde meg og gikk sakte tilbake mot bilen. Satte meg tungt bak rattet og stirret tomt ut av frontruta. Ordene hennes svirret rundt i tankene mine: «Kanskje litt mer salt neste gang?», «På min tid var kvinnene hjemme om ettermiddagen», «Sondre jobber så hardt, han bør skjemmes bort»
Telefonen vibrerte en melding fra Sondre: «Mamma lurer på hvor du er. Alle har kommet allerede.»
Jeg trakk pusten dypt. Et underlig smil gled over ansiktet mitt. «Javel», tenkte jeg, «vil de ha den perfekte svigerdatter, så skal de sannelig få det.»
Jeg startet bilen og kjørte tilbake til huset. Alt var nesten klart oppe i hodet mitt.
Ikke mer jaging etter å bli likt. Nå skulle jeg vise dem hvordan en ekte svigerdatter kunne være.
Jeg gikk inn med det bredeste gliset jeg klarte å oppdrive. «Mamma, kjære deg!» utbrøt jeg og slengte armene om svigermor i overdreven begeistring. «Unnskyld at jeg er sen, men jeg måtte innom tre forskjellige butikker for å finne akkurat de lysene du elsker!»
Svigermor stivnet, paff over energien. «Jeg trodde…», begynte hun, men jeg var allerede i gang igjen:
«Og du vil ikke tro det jeg traff Ragnhild på veien! For en utrolig hyggelig dame, hun har et så ekte forhold til sannheten, ikke sant?» Jeg så på svigermor med et overtydelig blikk og så fargen forsvinne fra ansiktet hennes.
Gjennom hele middagen ga jeg alt i min forestilling. Jeg la de beste bitene av maten på tallerkenen hennes, skrøt høylytt av hver eneste replikk og ba ustanselig om råd til både rengjøring og baking.
«Mamma, bør man egentlig koke fårikål i fire eller seks timer tror du? Tepper, skal de bankes på morgenen eller om kvelden? Kanskje jeg burde si opp jobben helt? Sondre trenger jo en ordentlig familie, ikke sant?»
Sondre så forvirret opp på meg, og slektningene vekslet blikk over bordet. Men jeg fortsatte:
«Jeg vurderer å ta et husmorkurs! Droppe denne tåpelige kirurgien Det er vel kvinnens plass å være hjemmets vokter, er du ikke enig, mamma?»
Svigermor trommet nervøst med gaffelen mot tallerkenen. Hun ble mer og mer usikker for hvert minutt som gikk.
Og hva skjedde videre? Vel, noen historier må man nesten lese til siste punktum…




