Jeg pakket sammen sakene og tok farvel med freden skrev kona i en kort melding i går.
Jeg bryr meg ikke om dine saksområder, Vidar. Alt er jo klart nok. Samle krønsene dine og sprekk av gårde i alle fire retninger, enten du vil til eksen eller til den nåværende.
Hva mener du med «sprekk av gårde»? Hva med Kostas?
Å, du husker Kostas nå? Så bra Du skulle nok tenke på ham tidligere, da du istedenfor å jobbe eller hjelpe meg med barnet, løp rundt i byen. Ikke nå, når du plutselig begynner å minnes ham.
Hei, Lærke, hvorfor så trist? åpnet broren døren til foreldrehuset.
Sverre kom hjem fra ferie for to dager siden, og allerede fra dypet av leiligheten kunne man høre barnas skrik. Det betydde at han hadde rotert ting på en måte som passet.
Hei, tante Lærke! ropte datteren hans, Oda, da hun løp inn i gangen for å se hvem som kom.
Skriingen fortsatte.
Hei, Oda. Hvem skriker der inne?
Å, det er Pål og Marius som deler lekene. Som små barn, tenkte den fem år gamle jenta og la hendene på brystet. Har du tatt med noe godt?
Jeg har tatt med det, men bestemor gir deg det senere. Først suppe, så godteri, husker du regelen?
Ja, jeg husker. Glemmer dere meg, sier Oda og går tilbake til rommet.
Skriingen stilnet, så de to tvillingbrødrene, Pål og Marius, hadde endelig blitt enige om hvem som skulle leke med hva, uten å slå hverandre.
Så, hva er det som skjer? spurte Sverre, som hele tiden hadde sett på samtalen mellom svigerdatteren og søsteren, og minnet om sitt eget spørsmål.
Jeg vet ikke engang, sukket Lærke og satte vesken på bordet før hun tok av seg skoene. Jeg tror Vidar er utro. Han sier at jeg er paranoid og bør gå til behandling. Men
Kom med meg inn på kjøkkenet, så kan du fortelle mer.
Lærke nikket, kledde av seg og gikk inn i det lille kjøkkenet. Sverre slo på vannkokeren, og hans yngre søster satte seg ved bordet og begynte å fortelle.
Det var egentlig ikke så mye å fortelle. Hun og mannen, Viktor, hadde funnet hverandre for fem år siden.
I forrige ekteskap hadde mannen ikke fått barn, og etter at han og Valentina gikk fra hverandre, ble de «venner». Denne vennskapen ble bare mer påtrengende for Lærke jo lenger den varte.
Han chatter med henne hele kvelden, skjønner du? Jeg ligger ved siden av, sønnen sover i rommet ved siden av, mens han sitter og skriver til henne.
Hvor mange ganger har du løpt til henne for å si hei?
Den siste tiden blir han stadig senere på jobben. Jeg klager over at jeg har det tungt med barnet alene, og at en ekstra hånd ville vært nyttig, men han stirrer ned i gulvet og mumler om rapportene sine. Og nå begynner han å kritisere meg, sier at det er lett for meg fordi barnet er i barnehagen hele dagen, mens jeg sitter hjemme.
Vent, hvordan kan du si «hjemme» når du også jobber hjemmefra?
Du må forklare ham. På vår «fjernarbeid» tror folk at du bare sitter på sofaen og får betalt for ingenting.
Det er du som jobber åtte timer hver dag uten å bruke tid på pendling, og ingen bryr seg, sukket Lærke.
Har du prøvd å følge ham? Å sjekke telefonen hans for å se hva han skriver, enten til eksen eller noen andre?
Du er gal! ropte Lærke. Det er jo helt urettferdig, og i det hele tatt
Hva om jeg bare har laget dette selv? Skjønner du hvordan det vil se ut?
Ja, sånn er det. Vet du hvordan en samtale med en eks egentlig ser ut når det ikke er noe mellom dere? sa en stemme bak henne.
Sverres kone hadde tydeligvis hørt den største delen av Lærkes klage, for et øyeblikk senere la hun telefonen med en åpen chat på bordet.
Hva er dette?
En chat med Oda sin far, Volund. Les den.
Det er ikke så mye å lese. På en måned har de kun hatt tre korte meldinger om når og hvor han skal hente Oda, hva han skal kjøpe og når han kommer tilbake.
Det stemmer ikke, det er også et kort med gratulasjon til moren, og min bursdagshilsen i samme format, protesterte Volund. Legg merke til at vi også brøt opp på en vennlig måte.
Vi har en felles datter, og han er aktiv i oppdragelsen, ikke bare betaler barnebidrag. Hadde jeg skrevet til ham før sengetid i stedet for til Sverre, tror jeg vi ville ha fått skilsmissepapirene uten å måtte skylde på paranoia.
Sverre nikket. Så du hadde sett ham.
Hvis det viser seg at det ikke er noe, hvordan vil jeg da fremstå? Forstår du?
Eller ødelegger dette ekteskapet, og jeg ender opp med å være den paranoide?
Åh, herregud, hun begynner igjen, sukket Sverre og presset hånden mot ansiktet.
Jeg har en idé, tenkte Volund et øyeblikk og sa.
Hva da?
Din mann bruker jobben som unnskyldning, så gå og snakk med sjefen hans og finn ut hvor lenge dette skal vare.
Ikke som en anklage, men med et lite bønnesus, fortell ham at du nesten ikke ser ham på grunn av overtid, du måtte ta med Kostas til legen, og du klarer ikke å få time hos tannlegen fordi han er borte etter jobb
Se hvordan han reagerer. Hvis han virkelig har altfor travelt, kan han kanskje slippe å gå hjem tidlig av og til. Men hvis han ikke har noen jobb, er det en annen historie.
Lærke syntes rådet var fornuftig, så hun bestemte seg for å bruke det. Hun kjente sjefen, Vsevolod Mikhailovitsj, godt, så å nærme seg ham var ingen stor utfordring. Han spurte henne hvordan det gikk, og hun svarte med en rask, men passende setning som ledet samtalen i riktig retning.
Ja, hva er problemet, Vsevolod Mikhailovitsj? Jeg har mannen på jobb til sent, så jeg har verken privatliv eller sosialt liv jeg sitter fast ved Kostas.
Hvem holder ham på jobben så lenge? spurte Vsevolod, forvirret. Vidar tar seg av alt, han spør om fri fra fire, påstår at han skal hjelpe meg, hente sønnen fra barnehagen og gå på sykehus når jeg trenger det.
Jeg er ikke imot at han gjør jobben sin, men hva skjer da? Ligger han i ansiktet mitt? Ring ham, Lærke, om du kan.
Lærke ringte Viktor med en helt vanlig stemme og spurte når han hadde tenkt å komme hjem.
Kanskje du kan be om fri tidligere? Ta med Kostas på en tur i parken mens jeg rydder hjemme.
Lær, jeg har ikke tid til parken nå. Jeg har et viktig prosjekt, og Seva har lastet meg så tungt at jeg nesten blir til en ulv.
Jeg har prøvd å snakke med ham på en menneskelig måte: kone, barn, men han bryr seg ikke om mine problemer.
Han truet med å si opp meg hvis jeg ikke stopper å klage og kreve spesiell behandling.
Å, truet du meg med oppsigelse? brøt Seva. Er du uinteressert i mine problemer? Jeg skal ordne det i morgen
Så hva jeg skal ordne for deg, lovet Lærke.
De la på. Viktor kom ikke tilbake den natten, men dukket opp neste morgen.
Du skjønner, begynte han. Det er noe som…
Jeg bryr meg ikke om dine saker, Vidar. Alt er klart. Samle krønsene og sprekk av gårde, enten til eksen eller den nåværende.
Hva mener du med «sprekk av gårde»? Hva med Kostas?
Du husker Kostas nå? Så bra Du skulle egentlig ha tenkt på ham før du løp rundt i byen i stedet for å hjelpe meg med barnet.
Men jeg
Jeg pakket sammen og dro med fred, men på, skrev Lærke.
Etter lunsj ringte svigermoren. Ikke for å få Viktor og hans andre kone til å bli enige, men bare for å fortelle at den første eksen, Valentina, var gravid igjen.
Vet du hva? Jeg er glad for at det ble sånn. Jeg har alltid likt Valya, men du og din uoppdragne sønn Lærke hørte ikke videre, hun la på.
I praksis ga hun total likgyldighet til både ektemannen, den tidligere kjæresten og alt de holdt på med.
Bare hun og sønnen betydde noe; resten var bare sider i en bok hun ville snu og glemme, som om de aldri hadde eksistert.
Men sidene ville ikke snu, og tre år senere, da Kostas begynte på skolen
