Eirik, jeg skjønner deg ikke. Har du blitt sprø? Hva mener du jeg drar?
Nettopp. Jeg har hatt en kjæreste lenge! Hun er 16 år yngre enn meg! Nå har jeg bestemt meg, det er bedre for meg med henne!
Hun kunne vært datteren din!
Overhodet ikke! Hun er allerede 20.
Eirik nærmer seg henne.
Dessuten, Ingrid har en veldig rik far. Endelig kan jeg leve slik jeg alltid har drømt om! Forstår du? Og så skal hun gi meg barn, noe du aldri har gjort!
Hvert eneste ord stikker som kniver i hjertet til Marianne. Hun har skjønt at det kom til å skje før eller siden, de har tross alt aldri fått barn.
Men at det skulle skje på denne ydmykende måten, hadde hun aldri sett for seg.
De har vært gift nesten 15 år. Mange oppturer og nedturer, som for de fleste. Men Marianne har alltid ment at respekt er limet i et forhold uten det, ingenting.
Marianne, du kunne i det minste grått litt for syns skyld, det føles litt rart for meg.
Hun løfter hodet med stolthet.
Hvorfor skulle jeg gråte? Jeg gleder meg for deg! Virkelig! Endelig får i hvert fall én av oss oppfylt en drøm.
Han rynker pannen.
Hvorfor må du alltid trekke inn disse penslene dine? Det er jo ikke arbeid engang, bare nonsens!
Jaja, det er en hobby. Hadde jeg kunnet jobbe litt mindre, og du tjent litt mer, kunne jeg også brukt mer tid på det jeg elsker.
Nå må du slutte. Hva annet skal du egentlig gjøre? Du kan jo ikke få barn. Bare jobb og jobb du.
Hun snur seg mot Eirik, som strever med å få igjen kofferten.
Eirik, denne nye kjæresten din. Hun kommer vel ikke til å jobbe. Hvordan skal dere leve? Du er ikke akkurat arbeidsnarkoman.
Det angår ikke deg lenger! Men jeg er grei i dag, så jeg kan fortelle. Vi trenger ikke leve så lenge på egne penger.
Og når Ingrid blir gravid, kommer faren hennes til å overøse oss med penger! Ikke bekymre deg, vi klarer oss!
Eirik får endelig lukket kofferten og smeller ytterdøra igjen bak seg da han går. Marianne rykker til hun har alltid hatet høye lyder. Hun vender seg mot vinduet.
Nesten nede ved porten stanser en rød, lekker bil. Ut spretter ei ung jente som kaster seg rundt halsen på Eirik.
Alle bestemødrene i blokka stirrer med store øyne på denne scenen. Typisk, han kunne ikke bare gå uten å ydmyke henne til slutt.
Merkelig nok kjenner Marianne plutselig lettelse. Livet deres siste tid har vært et eneste stort spill.
Eirik har knapt vært hjemme om nettene. Hun har skjønt det lenge, men selv klarte hun aldri å bryte opp det som en gang var et familieknute.
Hun tar telefonen.
Rita, hei. Har du planer for kvelden?
Venninnen blir overrasket.
Hva? Har du kommet deg ut av denne deppen nå?
Slutt nå. Jeg har aldri vært deprimert. Bare litt nede. Skal vi finne på noe i kveld? Ta et glass vin, skravle litt jeg har tross alt en grunn for det.
Det blir stille en liten stund, så spør Rita forsiktig:
Marianne, er det bra med deg? Har du tatt medisiner i dag? Noe for hodet, eller feber? Forresten, har du feber?
Rita, cut it out!
Hvis du virkelig mener det, er jeg så klart med. Jeg er lei av å se det sure fjeset ditt! Men
Hva? Kan du ikke?
Neida, det er ikke det. Men du, han der Eirik da? Hvem skal lage mat og tørke snørr på ham?
Rita, klokken sju, på Diamanten!
Marianne legger på. En dag kommer hun til å denge venninna si. Snart.
Hun smiler for seg selv. Hun har hatt lyst til å gjøre noe med Rita siden første dag de møttes.
Men det har aldri gått ut over vennskapet. Marianne griper veska og smetter ut døra. Det er allerede lunsj, og hun har mye hun skal rekke.
Rita sjekker klokka utålmodig. Marianne er aldri for sen men nå er hun fem minutter over tida.
Så åpner døra til restauranten seg, og inn kommer venninna og både Rita og alle andre i lokalet måper.
Marianne har alltid hatt langt hår i stram knute. Nå har hun en kort, lys bob.
Aldri mye sminke før bare en kjapp maskara, litt krem. Nå perfekt makeup, glødende og vakker.
Hun gikk alltid i bukser, men i kveld har hun på seg en løstsittende kjole som forteller mer om kroppen enn de strammeste jeans.
Marianne wow
Marianne slipper veska triumferende ned på stolen og setter seg.
Likte du det?
Å ja! Du ser ti år yngre ut! Ikke si at du kastet ut Eirik!
Nei, trenger ikke det. Han gikk selv.
Venninnene ser på hverandre et øyeblikk, så brøler de av latter.
En halvtime senere får de drinker sendt bort fra en mann ved nabobordet. Han er noen år eldre enn dem.
Rita blunker lurt mot Marianne:
Ser du, du har allerede fått beundrere.
Marianne smiler, vinker ham over til bordet deres. Rita stirrer forskrekket:
Du slår til i dag!
De blir sittende lenge. Mannen heter André, og han er morsom, klok, hensynsfull og veldig hyggelig.
Etterpå hjelper han Rita inn i en taxi og tilbyr å følge Marianne hjem.
Jeg er klar for å gå over hele byen til fots for deg! Jeg har bil, men ikke tenk på det jeg kjører ikke når jeg har drukket.
Det trenger du ikke, jeg bor bare to kvartaler bortenfor her.
De ender opp utenfor Marianne sitt hus i morgengryet. De har pratet i timevis, ruslet rundt.
Marianne, jeg glemte helt å spørre hva feiret dere egentlig i går? Har du bursdag eller noe? For da skylder jeg deg en gave!
Nei eller, på sett og vis. Mannen min stakk fra meg i går.
Hun kvitterer med sitt bredeste smil. André ser overrasket på henne.
Jøss, Marianne du kan virkelig overraske.
Tre uker senere sitter Marianne og Rita på kafé.
Og hvordan går det med deg og André?
Marianne smiler lunt.
Rita, jeg har aldri vært så lykkelig. Jeg skjuler ingenting for ham. Han takler mine følelser med den største letthet.
Men noe bekymrer deg?
Altså Eirik gir seg ikke. Jeg skjønner ikke hvorfor, men han har sendt meg invitasjon til bryllupet sitt.
Oi Hvorfor det, tro?
Han håper vel å se en sammenbrutt ekskone. Eller at den nye damen hans skal få se det.
For en drittsekk Marianne, du tar med deg André. Så kommer dere, gratulerer, og drar igjen. Viktigst av alt, du viser ham akkurat hvem du er!
Eirik ser på Ingrid.
Du er så vakker
Jeg vet. Tror du pappa kommer?
Ja, selvsagt. Du er jo datteren hans
Ja, datter Han har ikke gitt meg én eneste krone det siste året. Prøver bare å få meg til å jobbe. For en far.
Eirik klemmer henne.
Ikke tenk på det. Han kan ikke bli borte dattera hans skal gifte seg!
Bryllupet er finansiert på kreditt. Både Eirik og Ingrid er sikre på at faren hennes vil tilgi henne og åpne pengebingen.
Eirik?
Ja, hva med eksen din? Kommer hun?
Tenk, ja! Hun ringte i går!
Seriøst?!
Ja! Kanskje hun vil ha meg tilbake.
Sikkert! Jeg elsker sånne scener!
Da Marianne forklarte André hvordan de skulle opptre, ble han overrasket.
Når sa du bryllupet er?
Klokka to. Har du andre planer?
Hva heter eksmannen din?
Eirik. Hvorfor?
Jøss, sånn kan det gå. Klart jeg blir med.
Han forteller henne alt på vei til festen. Hun blir så paff at hun ikke prøver å endre planen.
De går opp midtgangen arm i arm. Marianne smiler stolt.
Men Eirik og Ingrid ser helt skuffede ut. De møter dem.
Ingrid hvisker:
Pappa?
Og Eirik klemmer frem:
Marianne?
Han kjente henne ikke igjen først. Kunne ikke tro hun kunne se sånn ut.
André gir datteren blomster, en konvolutt og sier:
Bra du har gått dine egne veier og giftet deg. Nå skal Marianne og jeg reise verden rundt og kose oss.
Han snur seg mot Eirik:
Du skjønner vel at din kommende svigermor også fortjener å slappe av? Så nå overlater jeg min datter trygt til deg, vi må nesten gå.
De forlater restauranten. Marianne vil le, men vet ikke hva André vil synes. Så snur han seg plutselig til henne.
Du vet at nå må du gifte deg med meg?
Marianne tenker seg nøye om, svarer alvorlig:
Vel, må man, så må man
De går sammen mot bilen, mens André allerede bestiller billetter til et sted med sol og hav.
