Du, hør her, jeg må bare dele noe som skjedde med min venn Ingrid. Hun har alltid vært alene med to barn, og for litt siden fikk hun et hjerteinfarkt. Da var det sønnen hennes, Øyvind, som straks tok ansvar og stilte opp for henne. Søsteren hans, Tiril, derimot, hun bodde faktisk i en mye større leilighet, men fant stadig på unnskyldninger for å slippe unna å ta seg av sin gamle mor.
Øyvind og kona hans, Lene, tok på seg ansvaret for å passe på Ingrid, men det var ikke lett, altså. De måtte virkelig finne balansen mellom å ta vare på en eldre mor, deres egen lille datter, og alt som hørte til på jobben. Noen ganger måtte Øyvind be Tiril om litt økonomisk hjelp for å dekke medisinske utgifter til moren deres, men Tiril satte alltid sine egne utgifter først.
Selv med alt dette stresset, så klarte Øyvind og Lene å hjelpe Ingrid såpass at hun begynte å komme seg igjen, og til og med bidra litt hjemme etter hvert. Men alt ble snudd på hodet da Øyvind overhørte moren sin snakke om hvordan hun planla å overføre leiligheten til Tiril, slik at Tiril kunne selge den og kjøpe seg et nytt hus.
Det stakk skikkelig dypt i Øyvind. Han følte seg virkelig sviktet, siden han og Lene hadde stått på for moren når hun trengte dem, mens det virket som Tiril skulle arve alt. Da han spurte Ingrid om det, bekreftet hun bare avgjørelsen, og sa at Tiril trengte pengene mer, og at Øyvind alltid klarte seg uansett.
Øyvind ble så sint og fortvilet over denne urettferdigheten at han til slutt pakket sammen sakene sine og sendte Ingrid til Tiril, hun som tydeligvis sto Ingrid aller nærmest. Det var hans måte å vise hvor dypt såret han var av morens valg etter alt det han hadde gjort for henne, prioriterte hun likevel søsteren.
