Å stille kvinnen ved din side i en situasjon hvor andre ser på henne som en vits, det er ren feighet. Når du lar noen fnise bak ryggen hennes mens du holder rundt henne foran andre, er det ikke bare som kjæreste du svikter du svikter som menneske.
Det finnes ingenting mer ydmykende enn en kvinne som elsker oppriktig, mens andre ser på henne med medlidenhet, fordi de kjenner til en sannhet du skjuler fra henne. Ingenting lavere enn å svikte ett menneske som tror på deg, som tar vare på deg, og som respekterer deg.
Hun går stolt ved din side, uten å ane at noen andre smiler lurt og tenker:
«Bare om hun visste »
Det der er ikke styrke.
Det er frykt frykt for å gå og frykt for å være ærlig.
Utroskap og å gjøre kvinnen til din latter blant andre, det dreper det viktigste respekten.
Uten respekt finnes det ingen kjærlighet. Da finnes det heller ingen unnskyldninger.
En ekte mann er ikke han som imponerer mange kvinner, men han som beskytter verdigheten til én.
Og hvis du ikke har styrken til å holde løftet ditt, ha i det minste moralen til å la henne få vite, før hun blir den siste som skjønner.
For den skammen forsvinner aldri.
Den blir igjen.
