Å sette kvinnen ved din side i en posisjon der andre ser på henne som en vits, er rett og slett feigt. Når du lar folk flire bak ryggen hennes mens du holder henne tett foran alle, har du ikke bare feilet som kjæreste du har rotet det til som menneske også.
Det finnes ikke noe mer ydmykende enn en kvinne som elsker oppriktig, mens andre ser på henne med medlidenhet fordi de vet noe hun ikke gjør, en sannhet du skjuler for henne. Finnes det egentlig noe lavere enn å svikte noen som tror på deg, som tar vare på deg, og som viser deg respekt?
Hun går stolt ved siden av deg, uten å ane at noen et eller annet sted fniser for seg selv og tenker: “Om hun bare visste…!”
Dette er ikke det vi i Norge ville kalt ekte mannsmod. Det er bare feighet redselen for å gå, og redselen for å være ærlig.
Utroskap og det å gjøre kvinnen din til småprat på jobben eller i vennegjengen ødelegger dessverre det viktigste av alt: Respekt. Og uten respekt har vi verken kjærlighet eller gode unnskyldninger å lene oss på.
En ekte mann er ikke han som sjarmerer halve Oslo, men han som tar vare på én kvinnes verdighet. Og hvis du ikke har ryggrad til å holde det du lover, kan du i det minste ha såpass moral at hun ikke blir den siste til å få vite det.
For den skammen? Den går ikke bort. Den blir.
