Fantasi-venninnen
Rundt Ingvild hang det en hel skokk elever tredje dagen på rad. Jenta hadde fått rykte på seg som skolens spåkonge, og like mye en ekte psykolog. Alle ville ha litt av klokskapen hennes. De ventet utenfor doene, satt seg ved siden av henne i kantina og kom slepende med melkesjokolade, leksebøker og andre underlige offergaver hun merkelig nok alltid takket nei til.
Jeg synes Peder fra 5B er så kjekk. Tror du vi kan gifte oss en dag? drømte klassevenninnen Torunn, med stjerner i blikket.
Jeg ville ikke satset alt på Peder, for å si det sånn. Han ser grei ut, jada, men han pirker i nesa og spiser det han finner. Du slipper nok å sulte, men jeg ville ikke forvente mer. Sannsynligvis kommer han til å pirke seg gjennom livet, svarte Ingvild, mens hun tygget på et horn og slurpet kakao.
Æsj! For en gris! Hva med Even da? Han kan jo spille gitar, og er kjempeflink på skolen, insisterte Torunn og fikk drømmelooken igjen.
Even plager katter. Han binder hermetikkbokser til halen og sender dem løpende ut i borettslaget. Kommer til å bli en hard negl, og sikkert begynne å drikke også, sa Ingvild tørt.
Hvorfor tror du det?
Kjære deg, har du noen gang sett en edru gitarist? Dessuten er du altfor ung til å tenke på slikt. Lev livet, guttene løper ingen vei. Fiks matten din, og slutt å bite negler ellers får du sikkert mark i magen.
Jeg har ingen venner. Alle sier jeg er tjukk og vil ikke henge med meg, sutret Martin fra 4C, og dyttet Torunn så langt bort at hun føk tvers over benken.
Kjemping starter på onsdag. Du kan melde deg på inne hos gymlæreren. Du blir kanskje ikke slankere, men ingen tør erte deg mer. Og dult forresten ikke til din framtidige kone på den måten igjen, sa Ingvild før hun bar brettet sitt til oppvasken.
Ingvild, tror du jeg burde ta lappen i år eller vente til neste? spurte plutselig geografilæreren, Sissel, litt for nonchalant i oppvaskkøen.
Sissel, du skjønner jo at for å ta lappen må du ha bil. Pappaen din sin rusthaug av en Corolla teller nesten ikke. Forstår du forskjellen?
Tjaaa kanskje
Ingvild rullet med øynene, vasket hendene og fortsatte:
Selg den skraphaugen da. Plutselig har du nok til en knall sykkel og noen kule shorts, og om to måneder får du skyss til jobben likevel. Enda bedre, ta opp et boliglån rentene er gøyale nå, og å bo hjemme til du er trettifem er ikke akkurat stas. Det sier jeg med erfaring, altså.
Med blikk stappfulle av forbauselse fulgte lærerteamet Ingvild på vei tilbake til heimkunnskapstimen.
På neste 45 minutter, mens klassevenninnene forsøkte å lære hvordan man trer en synål og måler med målebånd, hadde Ingvild rukket å stoppe hjemmebuksene sine, sy inn et skjørt og hekle et behagelig ullsokkpar til læreren. Gravide må holde føttene varme, sa hun, og hjemkunnskapslæreren spurtet rett på apoteket etter graviditetstest. Dagen etter spiste hele klassen gigantisk sjokoladekake gitt som takk av læreren.
Hjemme oppførte Ingvild seg like snodig. Hun kjeftet på moren for å kjøpe ferdig grytekjøttdeig og laget hjemmelagde kjøttboller. På kvelden la hun bort mobilen, dro fram «De tre musketerer» og småpratet av og til med noen usynlig. Faren kastet blikk over PC-skjermen, og Ingvild rakk å bemerke at han satt krokrygget. Hun la ikke skjul på at det var på tide han slo av datamaskinen og gikk for å riste matta, i stedet for å surfe på skittene nettsider.
Ryktene svirret, og alle lærere var sikre på at her må skolens psykolog inn. Hele lærerkollegiet samlet seg til møte midt i skoletida, rektor inkludert.
Ingvild, vennligst fortell, blir du mobbet her på skolen? begynte psykologen, en hip beard-type med briller.
Jeg blir mest mobbet av at skolen visstnok har fått flere millioner, men i gymsalen står det bare en gammel bukk og to meter tau, svarte Ingvild med dønn alvor.
Alle stirret skarpt på rektor, som på merkelig vis plutselig måtte på møte gjennom vinduet.
Har du ingen venner?
Vennskap er et diffus begrep, svarte Ingvild monotont, mens hun flettet fletter. I dag leker du sisten, i morgen vasker venninna di opp hos deg mens du prøver å skjønne skattemelding på Altinn.
Hva snakker du om? Hvor har du alt dette fra?
Venninna mi.
Ja, der har vi jo problemet! Kan du invitere henne inn hit?
Hun er her nå, sa Ingvild uaffisert, til kollektivt hakeslepp i rommet.
Vi ser henne ikke. Hva heter hun?
Gudrun Margrete.
Jaha… og hvor gammel er hun?
Syttito.
Hva sier hun til deg?
Hun sier at man skal pusse tennene fra tannkjøttet, at bikkja i naboblokka er sulten, ikke sinna, og at man aldri skal glemme slekta. Og forresten, at rektors eiendomsskatt er regnet feil for femte år på rad. Han burde ta turen til kommunen og få dem til å regne det ut etter markedspris, ikke bare etter takst.
Psykologen noterte heftig, og spesielt det siste streket han under to ganger.
Det gikk ut beskjed på høyttalerne til foreldrene, som selvfølgelig var på jobb.
Stopp litt! ropte faren stresset gjennom røret. Det var sånn bestemoren min het! Hun døde for ti år siden.
Alle i møtet gispet og mumlet en bønn.
Nettopp, brummet Ingvild. Det er fortsatt ingen som besøker graven. Gresset har overtatt, gjerdet henger og slenger.
Jeg har liksom aldri fått tid mumlet faren pinlig.
Møtet ble avsluttet.
Dagen etter dro familien som en skokk på kirkegården. Ingvild hadde aldri sett farmoren, visste bare om henne fra farens korte historier. Gravsteinen fant de nesten ikke igjen, det som engang var furuskog hadde blitt til et hav av marmor.
Ingvild plasserte en bukett gule tulipaner i en oppskåret colaflaske. Faren rettet opp gjerdet, moren nappet ugress.
Pappa, Gudrun sier du er en god mann, men du har druknet helt i jobben og internett. Derfor rekker du aldri noe. Ikke engang meg.
Faren rødmet og nikket stille.
Si at vi skal skjerpe oss, sa han, klappet datteren og den falmede marmorfotografiet.
Nå har hun fred og trenger ikke besøke meg mer, skjønt jeg kommer til å savne henne. Hun var så snill, morsom og vis, sukket Ingvild.
Alt stemmer. Bestemor så tvers igjennom folk. Sier hun noe mer?
Ja. Hun sier at agurkdietten din er bare tull du må heller gå på treningssenteret. Og at det var helt dust å åpne sparekonto i euro, for man må regne nøye før sånn. Og forresten, det billige betongen du kjøpte til grunnmuren på hytta…
