Svigerinna
Du, hør her. Grete satte nettopp en stor fat med ovnsbakt and på det pent dekkede bordet og sukket litt for seg selv. Nå var det ikke lenge til sønnene hennes og svigerdøtrene kom inn døra.
Yngstemann hadde nylig giftet seg og du, det var ganske beskjedent, ikke noe stort bryllup. Slik er det visst med de unge nå. Hun selv kunne jo tenke seg litt mer brask, men det var egentlig samme historien da hun giftet seg med Harald full fart innom rådhuset, og ringene kom først etter et år. To tynne gullringer, det var det de hadde råd til. Da håpet hun at barna skulle få en skikkelig fest, men sånn ble det altså ikke, og man lar dem jo bestemme selv.
“Det er bare én ting jeg synes er litt rart med henne, hun er så usedvanlig velstelt,” betrodde Grete meg engang. Men svigerdatteren Elise, hun hadde uansett bestemt seg for å ta en prat med Grete.
Elise er egentlig en veldig hyggelig og bra dame, altså. Hun har vært god for Herman, sønnen. Fikk ordnet bra jobb til ham, og støtter han videre så han kan klatre karrierestigen. Før han traff henne, levde han på det mamma lagde og ordnet, uten større planer. Grete var begynt å bli litt bekymret der en periode. Heldigvis ordnet det meste seg.
Men altså… Elise har én “feil” hun er så innmari flink å ta vare på seg selv. Salongbesøk, ny sveis, farger, massasje, manikyr og alt det der. Det flyr fort noen tusenlapper, det. Og Grete syntes ikke en gift kvinne, med familie, burde bruke så mye på seg selv. Hadde hun barn, skulle hun heller gått i butikken og kjøpt sko til sønnen sin enn å bruke penger på pedikyr!
Selv da barna var voksne, hadde Grete aldri satt seg selv først særlig etter at Harald døde. Alt gikk til guttene, det hun ikke brukte på huset og maten. Selv småutgifter på seg selv var sjelden.
Begge barna og svigerdøtrene kom på besøk, og inn kom Elise nærmest en stjerne! Nydelig hår med fersk styling og fine negler. Knapt sminke, men huden var jo silkemyk, skjønner du.
Elise, du ser så flott ut! utbrøt Grete hjertelig, men det slang nok med en liten bekymret undertone. Ny drakt kanskje?
Ja, kjøpte den i går, svarte Elise blidt. Fikk skikkelig bra bonus på jobb.
Slike penger bør man spare på, kom det fra Grete, som måtte gi et lite råd. Ikke bruk alt opp på klær og slikt. Legg dem heller unna til en regnværsdag, det kommer du til å trenge!
Elise sa ikke mer. Hun likte Grete, beundret at hun hadde ofret seg for familien, men hun syntes egentlig at “regnværsdager” kommer ofteest når man planlegger for dem.
Kvelden var trivelig, men Grete kom likevel tilbake til pengebruken, i litt runde vendinger. Elise merket at pila pekte mot henne.
Når var du sist på manikyr, Grete? spurte Elise til slutt.
Jeg? Nei, aldri. Jeg gjør det litt hjemme, så hendene er rene, det holder for meg, svarte Grete litt usikkert.
Ingen andre la merke til småstikket i samtalen, men Elise fikk litt vondt av svigermor. Tenke seg til, å ha to voksne sønner som har det bra, men ikke kunne unne seg så mye som en liten behandling!
Herman, gjør egentlig moren din noenting for seg selv? spurte Elise i bilen på vei hjem.
Ikke vet jeg, sa han. Hun lager mat, dekker det bordet, ser på TV, prater med naboene av og til. Hvorfor spør du?
Jeg mener bare… hun skulle bli tatt litt mer med ut! Kino, teater, en middag på restaurant.
Å, hun trenger det nok ikke, du skal se.
Elise sa ikke mer, men hun tenkte på hvor annerledes mammaen hennes hadde lagt det opp selv på stramt budsjett unte hun seg en fin klipp og nytt kjole eller teaterabonnementet hun koste seg sånn med.
Elise tenkte at Grete hadde fortjent å kjenne litt på det å leve for seg selv, ikke bare vente på barnebarna, klare for å gi alt enda en gang.
Hun lot dagene gå et par, så ringte hun Grete og lokket henne med ut på kafé og kanskje en liten tur innom salongen. Elise skulle til kosmetolog, og spurte om ikke Grete ville prøve en liten behandling.
Nei, du, gå du, jeg kan vente i resepsjonen, svarte Grete nervøst.
Men hvorfor vente? Ta et manikyr og kanskje litt håndmassasje du også!
Grete var ikke supergira, men lot seg overbevise. Elise ringte salongen og forklarte situasjonen.
Dere må gjøre dette skikkelig, men på en hyggelig måte, ba hun. Og skulle hun spørre om priser, si bare at alt er betalt at det er på meg!
På avtalt tidspunkt tok Elise med seg Grete til salongen og overlot henne i salongens flinke hender.
Det er bare en liten halvtime, ikke sant, Elise? Og skal jeg betale for dette?
Elise slo seg ned i resepsjonen og svarte litt jobbmailer mens hun ventet. Selv skulle hun ikke ha noe, bare ta seg tid til svigermoren.
To timer senere kom Grete ut, avslappet og med en glød hun ikke hadde hatt på lenge. Jentene visste tydelig hva de gjorde.
Elise, jeg fikk kaffe og urtete og manikyr, og alt mulig! Men hvor mye koster nå dette, da? Jeg kan betale deg tilbake!
Haha, det er kampanje i dag, svarte den hyggelige damen i skranken. Tar du med deg en venninne, får hun det gratis. Så det koster ingenting i dag!
Elise tok med svigermor til den koselige kafeen på hjørnet. Grete drakk sin aller første cappuccino og lente seg tilbake.
Skal vi gjøre dette til en fast jentetur, Grete? spurte Elise. De gir alltid rabatter til stamgjester. Du likte det, ikke sant?
Veldig, sa Grete stille. Jeg visste ikke at det var så deilig.
Du burde oppdaget det før!
Det var liksom aldri tid eller penger til sånt. Barna små, og Harald, han var streng på økonomien. Etter det bare ble det ikke aktuelt lenger…
Men nå har du jo tid og oss! Så kjedelig å dra alene.
Ja, kanskje det. Av og til.
Og så ble det faktisk sånn Grete begynte å bli med Elise til salongen. Elise ordnet også litt nytt til klesskapet hennes, og nevnte alltid en mye lavere pris enn hun faktisk hadde gitt. Hun fikk med seg Herman og tok Grete med på restaurant, og etterhvert til kino, og da jula kom, ga Elise et abonnement til teateret i gave.
Du har blitt så ungdommelig, Grete, sa naboene, litt misunnelige.
Ja, ungdommen trekker meg med, svarte hun beskjedent.
Og du, jeg tror på ordentlig at det faktisk føltes helt sant for henne at pensjonisttiden, nå som mammaen til to store gutter, var starten på hennes ungdomstid.
