Naboen (51 år) har bodd alene i 12 år. I går spurte jeg ham hvorfor ser du ikke etter en kvinne? Han forklarte seks grunner. Jeg forsto hvorfor han har rett.
Forleden kveld gikk jeg over til naboen min, Eirik, for å låne drillen. Eirik åpnet døren i joggebukser og t-skjorte.
Kom inn, jeg har nettopp spist middag.
Leiligheten var ryddig. Det luktet stekt kylling fra kjøkkenet, på bordet sto det en laptop og et glass rødvin.
Eirik hadde fylt femti én. Han har vært skilt i tolv år, og har levd alene siden da. Jobber som ingeniør, tjener rundt 75.000 kroner i måneden.
Jeg har kjent Eirik i fem år, siden jeg flyttet inn i bygården. Ikke én eneste gang har jeg sett en kvinne hos ham. Ikke som gjest, engang.
Han ga meg drillen, og helte opp litt whisky.
Ta deg en stol, når du først er innom. Det er lenge siden sist.
Vi satte oss på kjøkkenet, drakk litt sammen.
Så spurte jeg:
Eirik, hvorfor er du alene? Prøver du ikke å møte noen?
Han smilte skjevt.
Jeg prøver ikke aktivt. Vet du, Martin, etter tolv år alene har jeg innsett at jeg har det best sånn.
Hvordan da?
Han helte et nytt glass, lente seg bakover.
Jeg skal fortelle deg seks konkrete grunner. Disse har jeg erfart på kroppen.
Første grunn risiko for personlig ruin ved skilsmisse
Eirik begynte rolig:
Jeg ble skilt for tolv år siden. Var gift i atten år med Kari. Vi har ei datter på 28, hun bor for seg selv.
Han tok en slurk whisky.
Vi skilte oss fordi hun var utro. Jeg tok henne på fersken med en kollega. Jeg måtte ta ut skilsmisse.
Og så?
Retten delte leiligheten likt mellom oss. Selv om jeg betalte mesteparten av lånet. Vi solgte, halvparten hver, og jeg endte opp med denne ettromsen.
Han så på meg.
Jeg jobbet hardt for hjemmet vårt, betalte regningene. Hun var utro og fikk halvparten. Slik er loven. Forstår du? Hvorfor skulle jeg prøve på nytt? Si jeg møter en kvinne, vi bor sammen i tre år, gifter oss, kjøper bil og så forlater hun meg. Hvorfor ta sjansen på å tape alt igjen?
Jeg satt stille mens han fortsatte.
Andre grunn kvinner støtter ikke menns drømmer
Martin, jeg har en stor drøm. Jeg har alltid hatt lyst til å kjøpe en gammel motorsykkel, restaurere den og kjøre på søndagene.
Herlig drøm.
Ja. Jeg sparer nå, om et halvt år kjøper jeg en gammel Tempo fra 70-tallet. Skal skru selv.
Han fylte på vann og drakk.
Da jeg var gift hadde jeg også drømmer. Ville lære meg å spille gitar, kjøpte en brukt gitar og meldte meg på kurs. Kari flirte og sa: «Hvorfor det? Du er ikke Bjørn Eidsvåg, du er jo over førti.» Jeg ga opp. Ville padle kano i Østerdalen «Er du gal? Vi har huslån, ikke noe barneleir!» Ikke dro jeg.
Han så ut gjennom vinduet.
Kvinner støtter ikke slike drømmer. De syns det er tullprat. Nå bestemmer jeg alt selv. Ingen forteller meg at jeg er fjollete jeg kjøper den motorsykkelen.
Tredje grunn for høye forventninger hos kvinner
Eirik så meg rett inn i øynene.
For tre år siden prøvde jeg nettdating. Lagde en ærlig profil alder, jobb, lønn, hobbyer.
Hvordan gikk det?
Skrev litt med flere. Ei kvinne, Ingrid, 46 år gammel, jobbet i parfymeriet, tjente rundt 23.000. Hun skrev: «Du virker hyggelig, men jeg søker en mann som tjener minst 100.000 i måneden.»
Han lo.
Jeg svarte: «Hva tjener du selv?» Hun ble fornærmet og blokkerte meg.
Seriøst?
Alvorlig. De fleste norske kvinner oppfører seg som prinsesser. De bor til leie, har vanlig lønn, men krever menn med stor bolig, ny bil, høy status. Uten å tilby annet enn «feminine kvaliteter».
Han drakk opp whiskyen.
Jeg har egen leilighet, bil, fast jobb og god lønn. Men i noens øyne er jeg taper, fordi jeg ikke er mangemillionær. Hvorfor skulle jeg bry meg om å bli sett ned på?
Fjerde grunn kvinner styrer ikke med husstell lenger
Jeg spurte:
Men savner du ikke hjemmekos, god mat, selskap?
Eirik lo.
Se deg rundt, Martin. Rent? Ryddig? Jeg vasker selv en gang i uka, tar en time. Jeg lager middag selv i dag ble det kylling og grønnsaker, tok tretti minutter. Vaskemaskinen gjør resten.
Han trakk meg med ut på kjøkkenet.
Jeg klarer meg alene. Og vet du hvor mange norske kvinner egentlig ikke kan lage mat lenger? Mange. Halvparten bestiller takeaway, eller lever på frossenpizza.
Men gode husmødre finnes, sa jeg.
Klart. Men hvorfor skulle jeg bytte frihet mot å forsørge en, bare fordi hun kan steke karbonader? Nei takk. Jeg lager egg og bacon selv.
Femte grunn frykt for manipulasjon og løgn
Han fylte på et glass til hver.
Etter skilsmissen møtte jeg to kvinner. Kortvarige forhold. Begge løy for meg.
Hva slags løgn?
Den første, Lise, sa hun var skilt. Etter en måned oppdaget jeg at hun fortsatt var gift, bare misfornøyd med mannens inntekt.
Han tok en slurk.
Den andre, Hilde, hevdet hun ikke hadde barn. Etter to måneder fant jeg ut at hun hadde to barn boende hjemme hun sa det ikke, for da ville jeg ikke vært interessert.
Drøyt…, sa jeg.
Akkurat. Jeg er lei av å bli lurt. Enkelte kvinner mener det er greit å skjule sannheten. Og så lurer de på hvorfor vi ikke stoler på dem.
Sjette grunn straff for initiativ
Eirik lente seg godt bakover.
Forrige gang jeg tok initiativ var for et år siden, i en bokhandel. En dame på rundt 45 sto i klassikeravdelingen, kikket på bøker.
Og?
Jeg hilste og sa: «Så du liker klassikere? Kan anbefale noe bra hvis du vil.» Hun ga meg blikket som om jeg var en gærning. Sa kaldt: «Jeg klarer meg selv.» og gikk.
Han humret tørt.
Uansett hva en mann gjør, så blir det feil. Sier han hei så er han overgriper. Skriver melding på sosiale medier stalker. Inviterer på kaffe uteligger eller snuskete.
Det gjelder vel ikke alle?
Nei, men for mange. Jeg orker ikke flere avvisninger og stygge blikk. Hvis en kvinne vil ha kontakt, får hun ta initiativet. Jeg bøyer meg ikke lenger.
Refleksjon hvorfor jeg forsto ham
Eirik drakk opp. Så alvorlig på meg.
Jeg sier ikke at alle kvinner er dårlige, Martin. Men å finne én bra er som å finne en nål i høystakken. Prisen for å ta feil er høy du kan tape alt.
Han reiste seg.
Jeg har passert femti, har fast inntekt, bolig, bil, hobbyer, venner. Jeg er lykkelig alene. Hvorfor skulle jeg satse på forhold som sannsynligvis ender i kaos og tom lommebok?
Jeg gikk hjem, la meg. Tenkte på ordene hans.
Jeg er førtini, gift i 23 år. Vi har det greit, kona og jeg. Men om jeg hadde vært alene… Ville jeg gjort som Eirik?
Kanskje hadde jeg fulgt hans vei.
Er Eirik fornuftig som har vært alene i 12 år og ikke leter etter kvinne, fordi han frykter tap og skuffelser, eller er han bare feig og redd for nærhet?
Er det sant at skilsmisse ruinerer menn også når kona er utro eller overdrives det?
Er det rimelig at menn i 50-årene trekker seg unna forhold fordi «risikoen er for stor», eller handler det om egoisme og redsel for å leve?
Er det virkelig slik at kvinner ikke støtter menns drømmer, eller velger menn bare feil kvinner?
