Klokken seks om morgenen dro mannen min meg ut av sengen. Først trodde jeg at det var et uhell, men allerede neste dag skjedde det samme igjen. Dette begynte etter at vi besøkte moren hans på gården hennes på landet.
Vi har bare vært gift i et halvt år, men etter dette bestemmer jeg meg for at jeg vil skilles. Grunnen til at han oppførte seg slik mot meg, gjorde meg rett og slett målløs. Her er hva som skjedde.
Jeg har vokst opp i Oslo og har aldri hatt behov for å stå opp tidlig. Nå samarbeider jeg med et internasjonalt selskap og jobber ofte på natten på grunn av tidssonene. Når det er dag her, er det natt hos dem så jeg må ofte jobbe sent.
Mannen min, Eirik, kommer fra en liten bygd og har alltid vært vant til å stå opp grytidlig. Selv etter at vi flyttet til byen har han beholdt de gamle rutinene: han står opp klokken seks og vil ha egg og kaffe.
Frokost er alltid klokken sju hos meg, sa han da vi ble kjent.
Jeg lo bare av det, for det virket ikke som et problem. Dessuten kunne jeg ta meg en blund på dagtid hvis jeg hadde jobbet hele natten.
De første seks månedene sammen fungerte det egentlig ganske greit. Jeg prøvde å følge hans vaner når jeg klarte, og vi fant liksom vår egen rytme. Alt føltes trygt og harmonisk i forholdet vårt.
Men etter besøket hos moren hans forandret alt seg. Svigermor bor i en liten bygning i en gammel, men koselig gård. Førsteinntrykket mitt var at dette skulle bli idyll: hjemmekos, fersk bakst, lange kvelder med te og prat. Men realiteten ble en helt annen.
Allerede etter noen timer begynte svigermor å finne feil hos meg.
De virkelige problemene startet neste morgen.
Hun må vekkes, slik som vi alltid gjør, sa svigermor under frokosten, mens jeg enda lå og sov. Som jeg senere fikk vite bestemte Eirik seg for å høre på henne og «lære» meg å stå tidlig opp slik de gjør på landet.
Da han for første gang dro meg opp av sengen, var jeg sjokkert.
Hva er det du holder på med?! spurte jeg, både sint og skremt.
Du hører jo ikke vekkerklokken. Mamma sier at dette er den beste måten å våkne på, svarte han fullstendig rolig.
Men jeg jobber jo om natten! Jeg må faktisk få sove for å fungere!
Slik gjør vi det i min familie, sa Eirik, som om det forklarte alt.
Neste morgen gjentok det seg på nytt. Jeg følte det som om ektemannen min og svigermor gjorde narr av meg med vilje.
Jeg forsto ikke hvordan en person jeg ville leve med resten av livet plutselig kunne endre seg så mye etter et besøk hos moren sin.
Etter vi kom hjem igjen, virket Eirik som en helt annen. Han gjentok bare: «Mamma vet hva som er best.» Hans stahet fikk meg til å innse at vi er altfor forskjellige.
Nå holder jeg på å samle papirene til skilsmisse. Jeg har ikke mer tålmodighet igjen.
Hva ville du gjort i min situasjon? Har jeg egentlig vært for rask med avgjørelsen min?
